Myten om at ansvaret for egen læring er overført til elevene, lever sitt eget liv, i mediene så vel som i den politiske retorikken.

SLIK ER DET Det er oppfølgingen av den gode undervisning elevene selv må ta ansvaret for. Jo høyere opp i skolen de kommer, desto mer ansvar må de selv ta, skriver Ivar Bjørndal. foto jon-ivar fjeld
Kjøp bilde

En av de nye mytene om skolen i Norge er at lærerne er umyndiggjort og at ansvaret for læringen er overlatt til elevene. Denne myten sirkuleres nå blant annet gjennom avisene. Aftenposten hadde 15. juli en reportasje fra skolen i Finland. I ingressen blir det som særmerker finsk skole, oppsummert i fem hovedpunkter. Her heter det: "Lærerne har fortsatt hovedansvaret for læringen, ikke elevene." Underforstått: i Norge, er det elevene som har hovedansvaret!
For alle som vet noe om virkeligheten i norsk skole, er en slik oppfatning bare komisk. Det er aldri noen som har sagt eller ment noe slikt, og slik har det heller aldri vært. Alle norske lærere vet at det er de som har hovedansvaret for det som skjer i klasserommet. Det ansvaret tar de, nå som før. Men myten om at ansvaret er overført til elevene, lever sitt eget liv, i mediene så vel som i den politiske retorikken.
Myter bygger som regel på misforståelser. De blir holdt ved like dels fordi avisene bringer dem kritikkløst videre, dels fordi det alltid er politikere på farten som finner dem nyttige for sine formål. Et historisk tilbakeblikk kan stille dem i et nytt lys:
I 1980-årene ble den videregående skolen utbygd så sterkt at det etter hvert ble plass til de aller fleste som ville inn, og de fikk et mye mer variert utdanningstilbud enn før. Det skjedde i Østfold, og det skjedde i alle deler av landet. Det endelige krafttaket ble tatt med Reform 94, da alle som fullfører grunnskolen, fikk en individuell, lovbestemt rett til minst tre års videregående opplæring. De som tok sikte på et praktisk yrke, kunne kombinere to års grunnopplæring i skole med spesialopplæring i arbeidslivet.
Samtidig fortsatte velstanden å vokse. Inn i skolen kom unge mennesker som bare hadde opplevd materiell fremgang og , og som hadde blitt vant til at slik skal det være, som tok det som en ren selvfølge at de skulle ha plass i den videregående skole, og som visste at flere og flere dører sto åpne til høyere utdanning. I Østfold fikk vi to nye høyskoler i tillegg til de tre vi hadde hatt i noen år: Distriktshøyskolen i Halden og Vernepleierhøyskolen i Fredrikstad.
I denne situasjonen ble det viktig å innprente i de unge at virkelig læring bare kan skje når både lærerne og elevene tar ansvar. Det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, at lærerne er flinke til å forklare og veilede. Alle elever må selv, ut fra den enkeltes behov og ambisjoner, arbeide videre med stoffet til det sitter som det skal. Denne oppfølgingen av den gode undervisning må elevene selv ta ansvaret for. Jo høyere opp i skolen de kommer, desto mer ansvar må de selv ta.
Dette budskapet til elevene ble ved Reform 94 og Reform 97 sammenfattet i parolen "Ansvar for egen læring!" Hovedansvaret ble aldri overlatt til elevene, men at det ble kraftig understreket at de selv, hver enkelt, må ta et medansvar for sin egen læring.
Den understrekningen har fortsatt sin fulle gyldighet!
Ivar Bjørndal tidligere utdanningsdirektør i Østfold

Publisert onsdag 02. september 2009 kl. 00:06.