Boligpiper må utbedres

Flere boligeiere bør utbedre pipa på huset sitt. Her et illustrasjonsfoto fra Brevik. (Foto: Jon-Ivar Fjeld)
Kjøp bilde

Bare halvparten av norske piper og ildsteder går en feilfri fyringssesong i møte. Flere piper på Østlandet er i en slik stand at de bør utbedres.

Ole Christian Foss

Dette kommer frem av tall Anticimex har hentet ut av sine tilstandsvurderinger av norske boliger. Av i alt 9.295 undersøkte piper og ildsteder her i landet får 4.212 tilstandsgrad to (TG2) og 468 tilstandsgrad tre (TG3).

Tilstandsgrad tre betyr at det er påvist feil som bør utbedres straks, mens tilstandsgrad to betyr at noe er så slitt eller gammelt at utbedringer bør skje ”innen rimelig tid”.
- Veldig mange har nok en oppfatning av at en murpipe varer evig. Slik er det selvfølgelig ikke, sier Roy Malmo Nilsen i Anticimex.

44 prosent

Av boligene som er undersøkt på Østlandet havner fem prosent i kategorien TG3, hvor utbedringer altså bør skje omgående. Verst ut kommer boliger i Midt-Norge, hvor ni prosent av de undersøkte boligene havner i nevnte kategori.

44 prosent av kontrollerte boliger på Østlandet får tilstandsgrad to, mens 51 prosent anses som godkjent.

Sprekker i pipeløp, forskriftsstridig innkledning, for kort avstand til brennbart materiale, manglende forskriftsmessige feieluker, og generelt vedlikeholdsbehov, er gjengangere i Anticimex' rapporter.
– Det hjelper ikke i riktig retning at offentlige kontroller er uregelmessige, og at det går lang tid mellom hver gang. Pipa blir kledd inn med skap, panel og annet uegnet materiale, gjerne uten at boligeier vet at det er ureglementert. Innkledningen er også med på å skjule sprekker, sier Nilsen. Han opplyser at en god tommelfingerregel er at det skal være minst 30 centimeter mellom ildsted og brennbart materiale.

Behov for kulturendring

– Vi opplever at boligeiere er mest opptatt av kosmetiske elementer når de skal pusse opp eller vedlikeholde. Belegningsstein i oppkjørsel, fine ytterdører, himlinger med downlights og pene servanter får betydelig mer oppmerksomhet enn kvaliteten på tettesjikt på bad, drenering rundt mur, og fukt i innredede kjellere, sier Nilsen.

Han mener det trengs en kulturendring.
– Å forebygge med gode inspeksjoner og gode råd fra fagmenn er billig i forhold til å la humla suse for så å måtte utbedre når skaden er blitt stor. Å forebygge trenger ikke å koste en eneste krone heller, kun at du er oppmerksom på de rette tingene, avslutter han.

Publisert torsdag 08. oktober 2009 kl. 12:32.