De gode prinsippene for utviklingen av Son

Det ropes et varsko fra mange hold om den risiko næringsivrige småbyer løper i sin iver etter å tekkes investorer som liksom skal bringe liv til stedet.

Annonse
Annonse

Allgrønn har meldt bekymring ikke bare for utviklingen i Son, en av Østlandets sørlandsbyer, det pågår for tiden debatter i Moss, Risør, Kragerø, Arendal, Grimstad og Lillesand om byggeprosjekter som utfordrer.
Nylig har man fått se visualiseringer av konsekvenser av råkjøret fra Coop og Vestby kommune. Coop truer Son sentrum med sine hensynsløse volumer. Velforeninger og borgere er i harnisk. Resultatet viser at det er all grunn til å være føre var i slike utbyggingssaker.

Nye forskrifter

1. april i år trådte nye forskrifter i kraft som nettopp har som hensikt å demokratisere planlegging med store miljøkonsekvenser. Slike planer, det kan være reguleringsplaner eller kommunedelplaner, skal ut til offentligheten før de lages. Det skal lages et program for planene og de utredninger som må til for at planen skal bli miljøvennlig, og dette skal ut på høring før det kan godkjennes av planmyndigheten (som oftest kommunen). Det kan ta tid før alle deltakere i planspillet lærer seg dette.
Lenge før det skal utlyses noen arkitektkonkurranse må det foregå en lokal, demokratisk prosess der vesentlige formingsprinsipper bli drøftet. Dette for å unngå de konflikter som ofte oppstår i slike byggesaker, og ikke minst unngå den bondeanger som borgere flest føler når de har blitt overrumplet av bebyggelse de burde ha forstått var på vei. Slike prinsipper er forholdsvis enkle å formulere, men vanskelig å sette ut i livet. Prinsen av Wales har lansert noen grunnleggende prinsipper som nå også får støtte fra arkitektfaglig hold i Norge. Disse temaene er til god nytte i arbeidet med å etablere en operasjonell terminologi; ord og uttrykk som gjør det lettere for ulike profesjoner å samarbeide, og som inkluderer ikke-profesjonelle i planleggingsprosessen.<\!q>

Stedets karakter

Formingsprinsippene må respektere og kunne håndtere kompleksiteten i et steds karakter og ta hensyn til historie, geologi, transportveier, landskap og naturlige omgivelser. Prinsippene skal styrke egenart og følelse av tilhørighet og hindre sjelløse og opplevelsesfattige prosjekter.
Man må etablere et klart skille mellom by og land, offentlige og private steder og uterom, og slik legger til rette for virksomheter som passer på det spesielle sted. Man må styrke utviklingen av trygge omgivelser og passende bruk av tilgjengelig areale og hindre at det etableres brakkmark og ubrukelige områder som blir liggende i lange tider.
Et planverk bør regulere gater og bygninger på en slik måte at de kan betjene mange ulike funksjoner. Det bør styrke formingsløsninger som har vist seg å være tilpasningsdyktige og har tålt forandringer og hindre kompliserte bygninger som er utformet for spesialiserte, kortsiktige funksjoner.

Fremkommelighet

En byform hvor bygninger og hus er tilgjengelig via et vidt forgrenet, samordnet gatenett styrker tilgjengelighet og spredning av trafikken og hindrer ineffektivitet og knugende følelse av ufremkommelighet.
Gode formingsprinsipper skaper varige ekstraverdier; økonomiske, sosiale og miljømessige aktiva styrker langsiktige investeringer i bygninger, bygdesentra og byer. Uansett hvor store eller små de er, vil både byer og bygninger oppleves i forhold til menneskets målestokk. Denne innsikt vil styrke etableringen av et bevisst forhold mellom beboerne og deres bygde omgivelser, og det vil begrense eller dempe opplevelse av å være kuet og føle seg fremmed.
Formgivning som slår an sin egen tone, men samtidig tar opp i seg den lokale byggeskikk og den stedlige natur, vil stimulere til forming av bygninger og byer hvis respektive deler og elementer stemmer seg til hverandre og respekterer den verdi som ligger i helheten.

Lokalsamfunnet

Man må sørge for å involvere lokalsamfunnet på et tidlig tidspunkt i prosessen med å skape steder som kan utvikle en kultivert atmosfære. En slik prosess skal fange opp folks behov, ønsker og forhåpninger. Det lokale engasjement vil styrke engasjert, allsidig tilnærmelse til planleggingen, fremme tilhørighet til stedet og lokal stolthet. Tilrettelegging for deltagelse kan hindre en uønsket, hastverkspreget og fragmentert planlegging med pinlige og ubehagelige omgivelser som resultat.
– Uansett hvor store eller små de er, vil både byer og bygninger oppleves i forhold til menneskets målestokk, skriver Erling Okkenhaug

Erling Okkenhaug er daglig leder i nettverket Allgrønn, som fungerer som et frittstående forum for stedsutvikling

 

Kommenter saken

comments powered by Disqus