NAV - Den viktigste reform i vår tid

Gjennom å få oppleve de ulike arbeidsprosessene vil jeg bedre kunne være med å gi rammebetingelser som gir Nav muligheten til å lykkes med å samhandle med hver enkelt. Det er gjennom samarbeid med ledelse, ansatte, tillitsvalgte og brukere at vi bygger et sterkere Nav som virkeliggjør visjonen om å gi mennesker muligheter. For å få til dette trenger vi en åpenhetskultur som får utfordringene opp for dagen.

Mange enkeltoppslag i mediene kan gi inntrykk av Nav ikke er i stand til å gjøre en god jobb. Det er heldigvis ikke et riktig bilde. Nav betjener 2,8 millioner brukere med sammensatte og ulike behov. 17.000 ansatte gjør en god jobb på vegne av velferdssamfunnet på tross av krevende rammebetingelser i hverdagen. Vi må evne å se de ansatte, samtidig som vi ser de brukerne som opplever problemer i møte med «systemet».

Dette er en hovedproblemstilling når vi nå går i gang med å se på oppgavefordelingen. En ting som er opplagt, er at førstelinjetjenesten må få større fleksibilitet til å gjøre beslutninger lokalt i møte med brukerne.

Reformens kjerne

Med innføringen av arbeidsavklaringspenger og arbeidsevnevurdering går vi mot kjernen av hva Nav-reformen handler om. Nemlig å se den enkelte og gi muligheter uavhengig av hvilken ytelse man mottar. Skal vi lykkes med å vri de menneskelige ressursene fra byråkrati til personlig oppfølging, er det viktige investeringer som må gjøres i årene fremover. Det handler om å gi brukerne ulike verktøy for å komme seg videre i arbeidsmarkedet, IKT-løsninger som frigjør tid til personlig oppfølging og de ansattes kompetanse til å veilede i vanskelige livssituasjoner.

Det ligger et stort potensial i å slå sammen ordninger og forenkle regelverk. Språket som etter hvert blir brukt, gjør at mange sliter med å finne fram til det de trenger og forstå hvilke muligheter de har. Nav må igjen bruke mye ressurser på å forklare hva som står i vedtakene sine til den enkelte bruker. Det å demokratisere språket handler grunnleggende sett om rettsikkerhet.

Honnør til Clemet. Det er i disse dager store diskusjoner om hvilke utgifter som løper ut av Nav-kontorene. Mest oppmerksomhet har sykelønnsordningen og at flere mennesker går over på uføretrygd. Moralismen som Kristin Clemet og andre forsøker å legge inn i denne viktige debatten, er lite fruktbar og kan bidra til å gjøre en vanskelig livssituasjon enda verre.

Clemet skal likevel ha honnør. Hun våger si det ingen andre Høyre-folk gjør. Men det kan gi en klar pekepinn på hvor et Høyre/Frp-samarbeid kan bevege samfunnet etter et eventuelt regjeringsskifte i 2013.
Mange syke og uføre har tatt kontakt og beskrevet hvor krenkende debatten enkelte steder er blitt. Ingen skal føle på å ta i mot fellesskapets hjelp når de er i noen av livets mest sårbare faser. Trygghet for inntekt når man er syk, ute av stand til å arbeide eller mistet jobben er noen av juvelene i velferdssamfunnet som arbeiderbevegelsen har kjempet fram. Denne tryggheten er med på å forhindre fattigdom og gir oss alle et tryggere samfunn.

Noe å leve av

Et samfunn som ikke har en tilstrekkelig inntektssikring, tvinger frem kriminalitet. Vinningsforbrytere fra Øst-Europa som finner veien til Norge er et godt eksempel på dette. Mennesker som står uten jobb og knapt har noen inntektssikring, må også ha noe leve av.

Det er evnen til å hente folk ut av fattigdom som Nav skal bli målt på. Gjennom kvalifiseringsprogrammet får nå tusener av mennesker som har stått på utsiden av samfunnet, verktøy til å bli selvhjulpne i sine egne liv.
Mennesker skal ikke bare bli møtt med en passiv ytelse, men med ulike muligheter til å komme seg ut av en tøff livssituasjon. Kvalifiseringsprogrammet er av regjeringens viktigste strategier for at alle skal med i årene fremover.