Norge sa nei, men samarbeider med glede, påpeker Svein Roald Hansen

Kjøp bilde

Vårt skjulte EU-medlemskap

I 1994 sa Norge nei til å bli medlem i EU-samarbeidet. Siden har det skjedd en dramatisk utvidelse av vårt samarbeid med EU-landene.

Før 1994 hadde vi en frihandelsavtale og deltok i to EU-programmer. Nå er vi med på det meste. arkivfoto

Kjøp bilde

Hver gang EU har begynt å samarbeide på nye områder, har Norge bedt om å få bli med. Dette har skjedd uansett regjering og uansett hvor mange nei-partier det har sittet i regjeringen.
Før 1994 hadde Norge en frihandelsavtale med EU gjennom EFTA og vi deltok i ett forskningsprogram og ett utdanningsprogram. I dag er det lettere å liste opp hva vi ikke er med på, enn hva vi deltar i. Det viktigste medlemskapet er gjennom EØS-avtalen, hvor Norge er en fullverdig deltaker i det indre marked, med unntak av landbruk, fisk og euro. I EØS må vi overta det lov- og regelverk EU-landene vedtar for det indre marked.
Men vi er med på mye mer. Her er noen eksempler som illustrerer norsk samarbeidsvilje overfor det europeiske fellesskapet, som et flertall sa nei til i 1994.
Norge deltar i EUs syvende rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Det er det største internasjonale forskningsprogrammet Norge deltar i; under EUs siste forskningsprogram var norske forskere med i mer enn 820 prosjekter.

Norge har deltatt omfattende i EUs kulturprogram i en rekke år og deltar også i det nye Kultur 2007-2013. Vi er også med i MEDIA 2007, EU-programmet som støtter opp under den europeiske audiovisuelle industrien.
Norge samarbeider aktivt og omfattende med EU-landene i regionalpolitikken, gjennom EUs Interreg-programmer. Regjeringen ser Interreg som en modernisering av norsk regionalpolitikk.
Norge deltar i EUs utdanningsprogram livslang læring, som favner alt fra barnehage til høyere utdanning og voksenopplæring, i tillegg er vi med i ungdomsprogrammet "Aktiv ungdom". Juni 2007 ble Norge dessuten med i EUs program for sysselsetting og sosial solidaritet, PROGRESS. Norge er videre interessert i å bli med i EUs nye likestillingsinstitutt som skal opprettes i Vilnius.
Norge har sluttet seg til EUs kvotesystem som skal bidra til mindre utslipp av CO2 i atmosfæren. Mer enn 80 prosent av Norges miljølovgivning de siste 10 årene er kommet fra EU. Aktuelt eksempel er kjemikaliedirektivet REACH, som også vil gjelde i Norge.
Norge er knyttet til viktige deler av EUs samarbeid på justis- og innenriksområdet. Siden 2001 har Norge deltatt i EUs Schengen-samarbeid. Det betyr opphevelse av kontroll på landegrensene, harmonisert visumpolitikk og utvidet politisamarbeid. Norge er også med i EUs grensekontrollbyrå FRONTEX, utviklingen av en felles migrasjonspolitikk, og i Dublin-avtalen som regulerer hvilket medlemsland som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad. Norge er knyttet til VIS, et system med felles prosedyrer for utveksling av visumopplysninger.
EU-landene har et omfattende politisamarbeid som ikke faller inn under Schengen-avtalen. Sentralt i dette er politistyrken Europol, som Norge har sikret seg en samarbeidsavtale med, samt en tilslutningsavtale om EUs grenseoverskridende politisamarbeid (Prüm-avtalen) om DNA-registre og overføring av straffedømte. Norge har også frivillig gått inn i en avtale om deltakelse i Eurojust, EU-landenes felles plattform for samarbeid om rettslige spørsmål i internasjonale straffesaker.

Norge

har en nær tilknytning til EUs sikkerhetspolitiske samarbeid, gjennom deltakelse i EU-ledede operasjoner, utvikling av militære kapasiteter og deltakelse i drøftelser om militære spørsmål mellom NATO og EU. Utover det har Norge bedt om å delta i EUs hurtigutrykningsstyrker. Norge har også mulighet å slutte seg til EUs utenrikspolitiske erklæringer, og gjør det i om lag 90 prosent av tilfellene. Norge har som eneste tredjeland bedt om og fått innpass i EDA – European Defence Agency.
Vi er faktisk mer integrert i EU-samarbeidet enn Storbritannia. Det som først og fremst skiller oss fra de andre medlemslandene, er at vi ikke har stemmerett nå beslutningene skal tas. Da sitter Norge på gangen. Vi har i realiteten valgt bort den politiske delen av samarbeidet, den som kunne gitt oss medbestemmelse i et samarbeid vi er dypt integrert i og berørt av, og som vi har store fordeler av å delta i.
Nå er det på høy tid at dette demokratiske underskuddet blir en del av den politiske debatten om vårt forhold til våre naboland og det viktigste internasjonale samarbeidet vi deltar i.

 
()

På forsiden nå