Bruk tiden på noe bedre

Diskusjonen om kommunal parlamentarisme i Moss har delt seg i flere grener. Det er blitt spurt om det parlamentariske systemet egner seg for en så liten kommune, og det blir diskutert om en ordning med byrådsleder, byråder og kommunestyre vil være billigere og mer effektivt enn dagens system med ordfører, formannskap, kommunestyre og flere komiteer. En tredje tråd er om parlamentarismen betyr at opposisjonen vil ha noen muligheter til å bli hørt i politiske fora, spesielt fordi flertallsgruppen i Moss har som mål å avgjøre flest mulig saker i felles gruppemøter.

De to første temaene, om parlamentarisme egner seg som styringsinstrument for tjenester til 30.000 mennesker og om driften blir billigere, kan det bare føres helt teoretiske diskusjoner om. Det er til syvende og sist bare etterpåklokskapens grelle flomlys som kan gi svar på – i det minste antyde – hva som er riktig.
Vil så opposisjonen få færre muligheter til å bli hørt, komme med forslag og ha en viss innflytelse? Det vil opposisjonen sikkert hevde. Men en rapport om parlamentarisme i Bergen påpeker at det ikke er parlamentarismen som styringsform som virker inn, det er det solide styringsflertallet bak byrådet som reduserer opposisjonens muligheter.

Lovligheten ved å innføre parlamentarisme nå er et diskusjonstema som er hvilende etter at det havnet hos Fylkesmannen. Men den kanskje mest blodtrykkshevende diskusjonen lever:
Hvem har egentlig ansvaret/skylden for at parlamentarisme ikke ble noe hett tema i valgkampen. Frp og V kan med rette påpeke at det var programfestet og ble tatt opp som forslag, motstanderne kan i berettiget harme spørre hvorfor tilhengerne ikke gjorde et nummer ut av en slik betydelig omveltning. Og så kan Frp og V spørre tilbake: Tok dere oss ikke alvorlig? Trodde dere ikke på oss?

Nei, de ble ikke tatt på alvor. Ingen trodde før valget at dette kunne bli aktuell politikk. Men diskusjonen om temaet har etter hvert fått et «æda-bæda»-preg som ikke fører til noe godt. Politikerne bør bruke tiden på noe fremtidsrettet, ikke på å krangle om snøen som ikke falt i fjor – det siste sagt i svært overført betydning.