Bry deg!

Ta den telefonen som du kanskje lenge har ønsket å ta. Ring Mattilsynet eller frivillige dyrevernorganisasjoner, følg opp og ikke gi deg før du ser at dyrene har fått hjelp. Ikke snu ryggen til og tenk at andre vil handle. De gjør ofte ikke det.
Det er utallige eksempler på at hjelpen har kommet for sent:

En avmagret katt prøvde i årevis å overleve på avfall. Til slutt stilte han seg opp foran folk og skrek, i et siste rop om hjelp. Da ble det endelig tatt en telefon. Få timer etter låg han død på veterinærens bord, med potene fulle av sår som gikk inn til beinet og diagnosen katteaids. Om noen hadde brydd seg i tide kunne han kommet under behandling og fått noen gode år.

Fire undulater levde i et halvmørkt skap i årevis – uten sol og frisk luft, uten frukt, grøntfôr, friske greiner eller annet å sysselsette seg med. Mange må ha sett deres elendighet, men ingen tok affære. Da de omsider kom seg ut av skapet var livet over for den ene - de andre var sterkt preget av tvangsadferd. Hadde noen meldt fra kunne de vært spart for årelang lidelse.

På et jorde var det ingen beitedyr å se – de stod inne, i en mørk fjøs, med presenning foran vinduene. Klauvene var forvokste, båsene var skitne, og både kyr og kalver hadde tvangsadferd. Ingen hadde meldt fra, og da vanstellet ved en tilfeldighet ble oppdaget var sommeren over.

En hund stod lenket til et skur i 10 år. Kronisk ørebetennelse ødela hørselen hans og han bevegde seg i stereotypt mønster. Da noen endelig meldte fra var det nesten for sent. Noen måneder fri fra lenka var alt han fikk. Hadde bare noen brydd seg før...

Slik kunne man fortsatt i det uendelige. Hver dag bringer nye historier - utrolige historier om hva folk kan få seg til å gjøre mot dyr, og hvor tragisk utfallet kan bli hvis man unnlater å gjøre noe for å hjelpe dem.

Det koster ingenting og det er ingen risiko forbundet med en bekymringsmelding. Det koster heller ikke mye å ta affære selv. Dyrenes glede over et bedre liv gir oss langt mer tilbake.