AVHENGIGHET

AVHENGIGHET: Et lite norsk kjøttberg, halvparten av det er produsert ved hjelp av importerte råvarer til kraftfôr og vi er mer avhengig av utenlandsk korn enn noen gang før. Men noe kriselager av korn i tilfelle global uro har vi ikke. foto terje holm (Foto Terje Holm)

Kjøp bilde

Butikkhyllene kan bli tomme!

Butikkhyllene er tomme. Utenfor står lange køer og venter på neste forsyning. Vakter holder orden i rekkene. Rasjoneringskort avgjør hva du kan få kjøpe. Kan dette skje i Norge?

MISFORSTÅELSE

MISFORSTÅELSE: De som tror at jordvern er viktig av hensyn til bøndene, forstår ikke hva jordvern dreier seg om, mener Ståle Solberg.

Kjøp bilde

Norge var uforberedt i 1914. Hva kunne egentlig gå galt? Skipsfarten hadde utviklet seg sterkt på 1800-tallet. I 1850 ble 1/3 av kornbehovet dekket ved import. I 1880 ble 2/3 importert.
Problemet var ikke å sikre kornforsyningen, men å hindre at den norske bonden ble utkonkurrert av korn fra prærien i USA.

Bjørnstjerne Bjørnson ønsket et statlig importmonopol og skrev om dette i «Ringeren» i 1898. Bjørnsons begrunnelsen for en slik proteksjonisme var først og fremst å sikre folket mot uår om det ble krig.
På dette tidspunktet økte spenningen mellom Norge og Sverige.

Idyllen ble brutt

Det ble ingen krig i 1905. Europa var preget av fred, optimisme og fremtidstro.
Idyllen ble brutt 28. juni 1914. Den østerriksk-ungarske tronfølger Franz Ferdinand ble drept i Sarajevo.
En måned senere erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia og første verdenskrig var i gang.

Norske myndigheter gjorde raskt opp status og forsto at akutt alvorlig matmangel truet. Den 4. august ble provianteringskommisjonen opprettet. De fikk en særdeles vanskelig oppgave.

Takket være Fridtjof Nansens gode kontakter i USA klarer vi med nød og neppe å få nødvendige kornleveranser til Norge. (Statens Kornforretning årsrapport 1998)

Ut over 1920-tallet så alt igjen lyst ut, men nå hadde nordmennene lært. Det uforutsette kan skje. Landet må ha et beredskapslager av korn. Ulike løsninger ble diskutert. Lov om landets kornforsyning ble vedtatt den 22. juni 1928. Statens Kornforretning ble etablert året etter.

Da den andre verdenskrigen brøt løs hadde vi korn på lager til langt ut i 1941. Det kom godt med.

Ikke korn på lager

I dag er beredskapslageret av korn i Norge avviklet. Dyrket mark bygges ned i stort tempo. Få land i verden har mindre fulldyrket areal per person. Vi har nå kun 1,71 dekar per person. Sverige har 3 da, Danmark og Finland 4 da, og USA har 6 da per person.

Om 10 år har vi på grunn av befolkningsveksten kun 1,55 da per person, forutsatt full stans i nedbygging av areal.

Halvparten av maten vi spiser er importert. Det samme er halvparten av råvarene til kraftfôret i norsk husdyrhold. Vi er mer avhengig av kornimport enn noen gang.

På verdensmarkedet er kornprisene ustabile. Som en følge har antall underernærte økt fra ca. 850 millioner til ca. 1 milliard de siste tre årene. Klimaendringer, tørke, branner og flom gjør at mange vil ha det som tilbys på verdensmarkedet.

Vulkanen Laki på Island hadde utbrudd i 1783. Det førte til sult i Egypt. Støvet hindret at regn ble fraktet med monsunen og også India opplevde hungersnød.
Lokalt døde 23.000 briter av luftforurensning. (Stavangeravisen 01.11.2010).

I 1815 eksploderte vulkanen Tambora i Indonesia. Det førte til et år uten sommer i Europa i 1816 og snø i Boston, USA, i juli 1816.

Dere forstår ikke!

Når jordvern diskuteres får en ofte følelsen av at mange med litt overbærenhet forstår at bønder er opptatt av dette. «De lever jo av jorda si», og så prøver en å ta hensyn til bøndene.
Da tenker jeg i mitt stille sinn: Dere fatter ikke hva dette dreier seg om. Spørsmålet er ikke om, men når, hendelser som store vulkanutbrudd eller global uro inntreffer på nytt.

FN estimerer at klodens befolkning vil øke til 9,1 milliarder i 2050. Matproduksjonen må økes med 70 prosent. Økende vannmangel, utvidelse av byer på dyrket mark og redusert tilgang til rimelig energi kan gjøre dette vanskelig.

Norge kan rammes av akutt matkrise før noen aner. Gjeninnføring av et kornlager på minst ett år, full stans i nedbygging av dyrket mark, kriseplaner for håndtering av en mangelsituasjon, satsing på økt produksjon, grøfting og nydyrking er helt nødvendige om vi skal ha et fornuftig grep på denne situasjonen.


 

 
()