ULV, ULV: At løven og lammet en dag skal gresse sammen er fremdeles like fjern, og hverken ulv eller bjørn ser ut til å bry seg nevneverdig om stortingsvedtak.
Det er ulven som har grunn til å være redd for oss
Karen Eg Taraldrud forteller i et innlegg i Moss Avis 24. april om sin reduserte livskvalitet etter at ulven har slått seg ned i hennes nærområde. Åpent erkjenner hun at hun er redd for ulv.
At ulven er farlig for oss mennesker begrunner hun med at to mennesker er drept av ulv bare det siste halve året. Nationen skriver at man antar at det var ulv som drepte den 23 år gamle lærer Candice Berner i Chignik Lake i Alaska. Den 19 år gamle Taylor Mitchell døde på sykehus etter angrep fra to prærieulver i Nova Scotia.
Prærieulv, også kjent som coyote, er en mindre art av ulv. Den finnes i store flokker der hvor dette hendte. De er av temperament forskellig fra den større ulven og har ikke den naturlige redsel for mennesker. Dette er tragisk, og slett ikke noe man regner som sannsynlige hendelser i disse trakter.
Det er sterke krefter i samfunnet som er negative til at vi har fått ulv i landet. Sauenær-ingen og jegerstanden er stadig på hugget. Livskvalitet er truet. Folk som var vant til å benytte skogen til høsting av bær og sopp og annet, må nå se seg for. Ulv er farlig! er blitt innprentet på ulike måter.
Bernkonvensjonens pålegg om at hvert land er ansvarlig for å ivareta sine lands spesifikke arter, blir tolket dit hen at vi har ingen forpliktelse til å ta vare på ulven, den er ikke truet som art. Sant nok, men den er sterkt truet her til lands!
Så her må det leses hva som står: Hvert land! Egne arter!
Det er en utrolig misforståelse med fatale konsekvenser at vi tror og lever etter at natur og dyr er til for oss mennesker. Dyr og natur taper stadig i terreng og leveområder i vårt umettelige behov for inntjening og underholdning.
Det er vondt å være redd. Redsel og angst følger oss alle gjennom livet med diverse årsaker. Vi pansrer oss i økende grad mot alt som kan skje av ulykker, spiser piller som aldri før, mot alt som er, for å unngå den ubehagelige erkjennelse at livet på jorden er en utfordrende reise med angst som bremsekloss.
Ofte har angst en vikarierende årsak. Å være redd for ulv, skal som argument være en legal årsak til å få ulven vekk. At ulv ikke er farlig for oss mennesker, men tvert i mot, den er med god grunn svært redd for oss!
At det gjennom århundrer har har skjedd angrep av ulv på mennesker, vil jeg ikke underslå. Men de to nevnte ulve-angrep får stor plass i mediene. At husdyr dreper mennesker, noe som langt oftere skjer, får bare en fotnote bakerst i aviser. Aviser i Canada melder at langt flere mennesker blir drept av hunder som pitbull.
Karen Eg Taraldrud ser frem til en ny evaluering av regelverket for rovdyrforvaltning. Ulven i hennes område i Marker er kommet for nær. Underliggende håp er at ulv skal skytes (taes ut), den har etablert seg utenfor den naturfiendtlige ulvesonen,
Skal alle våre irrasjonelle angster få styre våre holdninger til dyr, og avsi dødsdom for en art som er farget av fordommer og myter?
Skal vi ikke snart få en økende godvilje overfor rovdyr, og særlig ulv, og benytte oss av vår uovervinnelige intelligens til å mestre angst . Ta inn over oss kunnskap hvordan å leve med og holde rovdyr på avstand!
Tenk om vi kunne bli så kloke at vi innser at sunne bestander av alle rovdyr, også ulv, faktisk er mer nødvendig for en fauna i balanse og for våre skoger enn vi hittil er villige til å ta konsekvensen av.
