Donor og de åtte ungene

Debatten omkring sæddonasjon, eggdonasjon, assistert befruktning og surrogati er for viktig til å forbli en øvelse kun for de spesielt interesserte. Fra et barns perspektiv burde den teknologiske, politiske og juridiske utviklingen fått alarmklokkene til å ringe hos flere enn KrF.

Barneombudet skulle for lengst bestilt en utredning om temaet hvor fokuset var barnas situasjon når far blir valgt bort. Men slik er det ikke, og man kan undres hvorfor.

Bekymring i USA

New York Times (NYT) gjengir 5. september 2011 historien om Cynthia Daily fra Washington-området. I likhet med mange andre i USA benyttet hun donorsæd for å skaffe seg barn for noen år siden.

Gjennom et nettsted for familier med donorbarn fant hun at sønnen etter hvert hadde 150 halvsøsken. Ifølge NYT er Dailys sønn blant dem med flest halvsøsken i USA, hvor det etter hvert er ganske mange som passerer 50.

Denne utviklingen bekymrer nå både amerikanske sæddonorer, foreldre og medisinske eksperter, skal vi tro NYT. Bekymringen knytter seg både til sykdommer og til muligheten for incest, da halvsøsken gjerne bor i nærheten av hverandre og kan innlede seksuelle forhold.

Avisen peker blant annet på tilfeller der flere donorbarn går i samme klasse, og det antydes at noen av disse kan være halvsøsken.

I barnets interesse?

I tillegg til Daily, stiller mor til et annet donorbarn, Wendy Kramer, følgende berettigede spørsmål til NYT: Hva er i barnets interesse? Er det rettferdig å sette et barn til verden, som ikke vil kjenne halvparten av sitt opphav og slekt? Hun peker også på de følelsesmessige konsekvensene av å få vite at man er en av 50 …

Erfaringene fra USA reiser flere etiske problemstillinger. Den som etter min mening bør vies størst oppmerksomhet er mangelen på relasjon far/barn og de konsekvensene dette har for barnet.

KrFs familiepolitiske talsperson Øyvind Håbrekke fremmet nylig forslag om avvikling av sæddonasjon. Det forslaget mente leder i Familiekomiteen på Stortinget, Gunn- Karin Gjul fra Arbeiderpartiet var diskriminerende (!) for lesbiske. Nok en gang er det voksnes forkjørsrett som fanger oppmerksomheten.

«Rett til» barn?

Den teknologiske og medisinske utviklingen gir store muligheter og samtidig betydelige etiske utfordringer. Av den grunn er nå helt nødvendig at barna og deres rettigheter kommer høyest på dagsorden.

Har man først «rett til» barn, blir neste spørsmål «rett til hvilket» barn. Det er nå lett å velge sæddonor på bakgrunn av spesifikke krav fra kjøper. Her som ellers i våre dager kan man bestille «varen» via en nettjeneste og det er bare å velge egenskaper.

Rase, høyde, vekt, hårfarge og yrke samt antall tilgjengelige doser er listet opp og antall donorer er mange på det internasjonale genmarkedet.

Når amerikanske donorer, medisinske fagfolk og donorbarns mødre nå kommer med sine bekymringer, er det all grunn til å lytte. Og dette handler ikke bare om å begrense antall barn pr. donor.

Den etiske refleksjonen, offentlige debatt og lovutformingen må foregå på et mer fundamentalt og prinsipielt plan. For dette handler først og fremst om menneskesyn, og det handler om relasjonen mellom far og barn.

På den ene siden at barnet skal kjenne sitt opphav, og på den andre at far skal settes i stand til å ta ansvar for sitt barn. En sæddonor kan ikke ta det ansvaret, enten han har åtte, 50 eller 150 avkom.

Sæddonasjon er en ordning tilpasset et foreldet mannsideal, og skaper et samfunn der far blir til overs, en assistert farløshet. Det er vel neppe helse-Norges oppgave?