Framtidas by må bygges tett

Programmet startet i 2008 og skal gå til 2014. Programmet skal hjelpe bykommunene med å dele sine gode ideer til klimavennlig byutvikling med hverandre – og til å samarbeide med næringsliv, region og stat.

Moss kommune er dessverre ikke med blant de utvalgte kommunene, til tross for at vi gjennomførte en sentrumsplanlegging og en sentrumsoffensiv som førte til et betydelig løft for sentrum. Noe som ble lagt merke til både regionalt og nasjonalt.

Hovedbudskapet fra Miljøverndepartementet er at framtidas byer må bygges tett slik at vi får etablert et tett bosetningsmønster. I Norge bor opp mot 80 prosent av befolkningen i byer og tettsteder. Ved å øke botettheten kan vi i større grad enn i dag gå og sykle i stedet for å bruke bil, dermed vil vi forurense mindre. Som kjent er det bilene som er den største lokale CO2-forurenseren. Ved å bo tettere vil det også være lettere å få til gode kollektivtilbud. Med færre biler og veier blir det også mer plass til gågater, sykkelstier og parker.

Samarbeid

Budskapet fra prosjektet er at vi må samarbeide om å bygge byer for framtida. Det må skapes arenaer for å utvikle samarbeidet mellom næringsliv og myndigheter – slik at dette kan gi grobunn for næringslivet i en ny tid. Næringslivets medvirkning er helt nødvendig for å skape framtidas byer. Å ta samfunnsansvar er mer enn store ord. Det er også god merkevarebygging.

Hva med Moss?

Erfaringer som ble høstet i tilknytning til sentrumsutviklingen i Moss er: Det er helt nødvendig å skape «møteplasser» hvor utbyggere, investorer og næringsdrivende møter sentrale politikere. Dette vil igjen si at det må etableres et politisk miljø som er innstilt på å videreføre den offensive holdningen som var blant byens politikere tidlig på 2000-tallet.

Det er nemlig gjennom disse «møteplassene» det ble etablert et tillitsforhold som gjorde at utbyggere og investorer fikk en betydelig grad av politisk forutsigbarhet for sine disposisjoner. Det ble oppnådd stor grad av enighet om viktige strategiske valg i byutviklingen. Samtidig ble det en bred forståelse for at sentrumsutvikling ikke er noe bare kommunen skal driver med.

Sentrumsoffensiven, som var et prosjekt i tidsrommet 2003–2008, viste at det var mulig å få til en «bred dugnad» og en spleis mellom utbyggere/investorer/næringsdrivende og kommunen. Jeg mener at erfaringer vi fikk lokalt i Moss, og den erfaring byene i prosjektet «Framtidens byer» har høstet, kommer det klart fram at en offensiv byutvikling er helt avhengig av at et aktivt lokalt næringsliv involveres.

På defensiven

Hva med videreutvikling av Moss sentrum? Utviklingen av Moss sentrum er i dag «presset over på defensiven» etter en meget aktiv utviklingsperiode i det forrige tiåret. Det er ingen progressive krefter som ser ut til å ta initiativ til å få etablert et fellesskap som kan starte en ny sentrumsutvikling.

Det er all grunn til å følge opp tidligere erfaringer. Som et av de viktigste prosjektene på kort sikt vil være å få virksomhet i de tomme lokaler som står å skjemmer bybilde. Jeg skulle tro at alle gårdeiere eller investorer, vil hilse et slikt initiativ velkommen. Det finnes vel ikke noe som er mer negativt for en by hvor deler av sentrum preges av tomme lokaler hvor gråpapir dekker utstillingsvinduene. På noe lengre sikt bør et startes en diskusjon om hvordan man kan foreta en fortetting av sentrum gjerne med en med en variert boligbygging. Som nevnt innledningsvis og som er anbefalinger fra Miljøverndepartementets prosjekt bør man øke botettheten i byene. Boligbyggingen i Moss de siste årene har vært preget av et kostnadsnivå som ekskluderer mange kjøpegrupper.

Sentrumsboliger vil ha en gunstig og sentral beliggenhet i forhold til kollektivtrafikk, fjernvarme og handels-, kultur- og fritidsaktiviteter. Uansett hvilke prosjekter en velger må det skje et initiativ for å få til det felles løft eller en dugnad for å komme videre i utviklingen. Det er viktig igjen å komme på offensiven i sentrumsutviklingen i Moss.