Helsesvindel for 110 mrd euro

«Hver euro tapt til svindel og misbruk er en euro som ikke er tilgjengelig for å behandle AIDS, vaksinere barn, eller utvikle ny behandling for kreft eller andre sykdommer. Noen opplegg for svindel er direkte trusler mot pasienters helse og sikkerhet. Informasjon jeg har samlet i min forskning har vist at eksisterende kontrollsystemer ikke virker slik vi vil de skal. Ofte er oppdagelse av svindel mer tilfeldig hell enn gode metoder»

Sitatet er fra en fransk informant i en banebrytende undersøkelse Gemalto, sikkerhetsselskap med mer enn 40 regjeringer på kundelista, har gjort på svindel (fraud) innen helsetjenester. Studien viser mer svindel enn tidligere antatt. I EU svindles helsesektoren for 110 milliarder euro årlig, altså anslagsvis 10 % av utgiftene.

Nytt i Norge

I Norge ble Kompetansesenteret for IT i helsesektoren lagt inn i Helsedirektoratet fra nyttår, vi fikk også en samhandlingsreform som vil flytte ressursbruken fra spesialisthelse- og hospitalsektoren til lokal og forebyggende innsats.

Det varsles forskriftsforslag om å se programvare i helsesektoren som medisinsk utstyr, og helseministeren vil bruke sterkere lut for å få ens helsejournaler som i det minste kan kommunisere med hverandre.

Og en dag vil kanskje også vi få smartkort for å identifisere både pasienter og ansatte? Med store omlegginger, også i forhold mellom privat og offentlig innsats, er det viktig at noen holder oversikten og at vi bygger et sikkert system som vet hvor svindel oppstår og hvordan vi kan forebygge slik virksomhet.

Faglig motstand

Jeg har vært norsk deltaker i Netcrds B, et delvis EU-finansiert prosjekt som skulle bruke IT for å effektivisere godkjenning av og betaling for personer som trenger øyeblikkelig, tilfeldig, helsehjelp utenom eget land.

Det blå europeiske helseforsikringskortet. EU har karakterisert prosjektet som et av de beste. Likevel var det forstemmende å se hvor lite interesse det var hos dem som hadde, og delvis har, ansvaret for godkjennings- og refusjonsordningene.

Grunnene for ikke å ta til seg endring var i alle fall oppfinnsomme, nærmest kuriøse. Mye skal være politisk styrt, men er det ikke. Riksrevisjonen påpekte i flere år nødvendigheten av forbedringer, men det hjelper ikke. Her styres det av fagfolk.

Om fagligheten virkelig omfatter alle områder og alle aspekter, tviler jeg på. Tvilen var ikke den samme i de delene av helsevesenet jeg møtte.

Rapporten fra Gemalto viser eksempler på hvordan tap oppstår. En egen organisasjon (EHFCN, European Healthcare Fraud and Corruption Network) arbeider med saksområdet. Fra 2004 har den foretatt kartlegginger i en lang rekke europeiske land, deriblant Norge.

De viser lavere svindeltall, 5,8 %, enn Gemalto. Avviket skyldes metodeulikhet, at Gemalto ser på flere land og at det er forskjeller i definisjonene for helsesektoren og for svindel (fraud).

Sykmeldingssluket

Det ingen «bombe» at den største svindelkategorien er feil i tildelinger av sykmeldinger, fulgt av svindel med legemidler. Verken pasienter eller profesjonelle går fri fra skyld.

Noen land er bedre enn andre. Noen har arbeidet lenge med problemstillingene, slik som USA og Slovenia. Slovenia er et eksempel på «god praksis». I tillegg finnes det flere eksempler på gode enkelttiltak. Veldig kort er identifisering av pasientene og hvilke rettigheter de bør ha viktig. De gode har pasientkort og de har én medisinsk journal.

De har også ansvarskjeder hvor behandlingen er avpasset med kostnadene. Rapporten mener at en telefontjeneste som er gratis for pasientene, men gir svar, koster 3 € per konsultasjon, allmennlegen koster 22 €, spesialisten 45 € og hospitalinnleggelsen 1000 €.

Godt at vi får en omlegging i helsesektoren. Godt at det sendes ut forskriftsforslag som skal hjelpe oss i retning av felles journal eller journaler som kan kommunisere på tvers.

Rådene fra Gemalto er å holde orden på alle tilbakemeldinger om feil, benytte kortteknologi, ha gode elektroniske systemer, ha en organisasjon som har ansvaret for helheten og at helheten fungerer, bygge sikre systemer og lære av industrier og land som er bedre.