Høyt spill og tynnere tråd

Næringsminister Trond Giske (Ap) ville beholde det norske eierskapet i TV2, et ønske mange delte, også i de rødgrønnes leir. Men Giske er altfor beskjeden når han hevder å bare ha sagt sin mening om saken.

Et dominerende inntrykk etter de siste dagers viderverdigheter er at statsråden har øvd et utilbørlig press mot Telenors styreleder Harald Norvik – både før og etter beslutningen om å selge eierandelen i TV2 til danske Egmont.

Med det åpenbart uriktige varselet om at salget skulle regjeringsbehandles kastet Giske regjeringens autoritet inn i spillet. To ganger har statsministeren måttet rykke ut og sette tingene på plass.

Hva dette handler om, er statens eierrolle i børsnoterte selskaper. Om Telenor heter det i regjeringens siste eierskapsmelding at selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og sikres en god industriell utvikling, og at man vil bidra til å sikre Telenors nasjonale forankring.

Å vurdere det indirekte medeierskapet i et fjernsynsselskap i forhold til Telenors langsiktige strategi, er og blir styrets ansvar alene, slik statsministeren entydig har fastslått. Mens Giske uttrykker sin mening på en slik måte at det oppfattes som en trussel om å kaste styrelederen ved neste korsvei.

Harald Norvik har solid bakgrunn som Statoil-sjef og statssekretær i en Ap-regjering, og kjenner dermed både formalitetene og spillet til bunns. Fredag valgte han en styrkemarkering overfor Giske i åpent lende, i stedet for det han anså som et dårligere alternativ, å risikere svekket omdømme og posisjon for Telenor.

Også Stoltenberg hadde to alternativer. Og han valgte å sende ut en melding som normalt er overflødig, om at statsråden har sjefens tillit.

En statsråd med svakere standing enn Giske ville her ha bli tilbudt å melde om et akutt behov for mer tid til familien. Men tråden må ha blitt tynnere også for ham. Motivene for Giskes spill, kan saktens være en analyse verdt.

For opposisjonspartiene blir spørsmålet om næringsministeren har sin egen eierskapspolitikk, eller om han har tenkt å holde seg til den kursen regjeringen har trukket opp og statsministeren står som garantist for. Opposisjonen gjør bare jobben sin når den ber Giske komme til Stortinget for å bringe klarhet.