VELGER TRADISJONELT: En fersk SINTEF-rapport om kjønnsfordeling i arbeidslivet viser at kvinneandelen innen salg, service og omsorg ligger i overkant av 75 prosent. På bildet: Pedagogisk leder Åse Melkeraaen og Erik Aas-Hveem (1) fra Åpen barnehage i Rygge.
Kjøp bildeKjønnsdelt i arbeidslivet
Vi tenker oss gjerne Norge som et foregangsland innen likestilling, med en regjering som har dette som en overordnet målsetting. Men en fersk SINTEF-rapport om kjønnsfordeling i arbeidslivet arter seg mest som et møte med den gjenstridige virkeligheten.
For her har det totalt sett skjedd lite de siste 20 årene. Med unntak for enkelte bransjer og yrker foretar yngre mennesker i nesten utrolig grad de samme valgene som generasjonen foran. For bygg- og anleggsarbeidere, mekanikere og elektrikere er andelen menn mer enn 98 prosent, mens kvinneandelen innen salg, service og omsorg ligger i overkant av 75 prosent.
Likestilling på arbeidsmarkedet er et spørsmål om både utdannelsesvalg og karrieremuligheter. I det siste har det vært en ny, stadig like nødvendig, debattrunde om mannsbastionene i toppen på store selskaper, i profilerte advokatfirmaer, osv. SINTEF-forskerne kan i alle fall melde om en jevn økning i andelen kvinnelige ledere i mellomstore bedrifter og i statlige og kommunale etater.
Forskerrapporten er bestilt av Likestillingsdepartementet. Og innholdet viser hvilke utfordringer statsråd Audun Lysbakken (SV) står overfor. Men en hovedstrategi må fortsatt være å stimulere ungdommen til å velge ut fra egne interesser og anlegg, uten å skjele til hva andre gjør, men selvsagt med et blikk på hva som kan forventes av behov på arbeidsmarkedet fremover. På enkelte områder trengs det imidlertid spesielle stimuleringstiltak, og da gjelder det å prioritere.
At kvinnedominansen har forsterket seg ytterligere blant sosionomer, barnevernspedagoger og ikke minst lærere i grunnskolen må behandles som en mer presserende likestillingsoppgave enn fraværet av kvinner i bygg og elektrofag. For her handler det på en helt annen måte om «brukersiden» og et solid dokumentert behov for å skape balanse i den mye omtalte feminiserte barndommen, fra barnehagen til ungdomsskolen.
Men hvem vet, kanskje en bedre kjønnsbalanse på lærerværelset ville bidra til å bryte tradisjonspregede statistikkurver i fremtidige forskerrapporter?
