Lag et kulturminnekart

Refsneshulen

Feilen ble begått i forbindelse med behandlingen av en byggesak på Jeløy. Det viste seg at kommunens saksbehandler ikke var klar over at den såkalte Refsneshulen er et fredet kulturminne. Det var først etter at naboer slo alarm at byggesaken ble oversendt Riksantikvaren til uttalelse. Nå har Moss kommune innført strengere rutiner. For å unngå at lign-ende tabber blir begått i fremtiden, skal alle byggesaker heretter sjekkes mot kulturminnebasen Askeladden. Det hører med til historien at Kulturminneloven pålegger norske kommuner å sjekke om det finnes fredete kulturminner i området når en byggesøknad behandles.

Interssante problemstillinger

I sakens kjølvann finner vi flere interessante problemstillinger, ikke minst spørsmålet om hvilke kriterier som ligger til grunn for at et område skal få status som fredet kulturminne. Vi har selvsagt ingen forutsetninger for å vurdere Refsnes- hulens verdi som fornminne, men konstaterer med undring at det i Moss, som arealmessig er Østfolds minste kommune og derfor burde være forholdsvis oversiktlig, er registrert fredete fornminner som man ikke engang kjenner til i egen teknisk avdeling. Enten må det være for enkelt å få Riksantikvarens stempel på et fornminne, eller så er det for enkelt å overse stempel-et. Forklaringen er sannsynligvis det siste.

Frede kulturminner

Hensikten med å frede kulturminner må blant annet være å øke interessen for vår egen historie. Men det oppnår man iallfall ikke ved å la dem gå i glemmeboken. Derfor bør kommunene i mosseregionen gå sammen om å utarbeide et kulturminne-kart som ikke bare viser oss hvor det er kulturminner, men som også forteller oss hvorfor. Aller helst bør det i tillegg settes opp en plakett ved hvert kulturminne.

Kulturminnekart

Vi tror ikke at dette vil resultere i en «rasering» av regionens fredete kulturminner. Interessen for å oppsøke dem vil aldri bli så stor at de «tråkkes ned». Men et kulturminnekart vil i det minste gi søndagsturen en ny dimensjon for historieinteresserte. Og det er definitivt ikke bare «på løkka» at kunnskapen om kommunale kulturminner er begrenset – snarere tvert imot.