Lærdommer av Irak-krigen

USA har betalt en kolossal pris for å legge Iraks fremtid i hendene til landets befolkning, sa president Barack Obama i sin tale der han erklærte kampoppdraget for avsluttet. Det som gjelder prisen, er en sannhet uten modifikasjoner.
 
At regningen for de syv og et halvt årene har passert ett tusen milliarder dollar, er nå én ting. Over 4200 amerikanske soldater har mistet livet i Irak, nesten en halv gang mer enn tapstallet i den terroraksjonen som i sin tid var en begrunnelse for felttoget.
 
Verre å tallfeste er de omkostningene som kan føres på kontoen for økt ustabilitet i hele regionen og hardere fronter mot USA og Vesten innen den arabiske verden.

Prisen irakerne selv har måttet betale, overgår imidlertid det meste. Over 100.000 sivile har mistet livet, terroranslag krever fortsatt 200-300 liv i måneden. Fem millioner er drevet på flukt. Syv millioner lever under fattigdomsgrensen. Strøm- og vannforsyning og annen infrastruktur fungerer dårlig.

En svak regjering har små muligheter til å samle en nasjon som er oppdelt etter etniske og religiøse grenser. Viktige deler av verdens kulturarv er lagt i ruiner. Vel kan det påvises noen positive utviklingstrekk, ett av dem er den nasjonale sikkerhetsstyrken.

Men et flertall av innbyggerne har paradoksalt nok en mindre trygg hverdag nå enn i despoten og bøddelen Saddam Husseins dager. Og om al-Qaida og Osama bin Laden er svekket, er terroristorganisasjonen en høyst aktiv og truende faktor.

Bortsett fra at Saddam ble fjernet, til stor jubel fra irakere flest, er USA langt unna en måloppnåelse. Slik kan det gå, særlig når en krig startes på sviktende premisser.

Forestillingen, eller den nærmest fikse ideen, hos noen av George W. Bushs nærmeste medarbeidere om å skape en mønsterstat i den muslimske verden, skulle ha vært korrigert i tide.

Men i oppbruddets time for de stridende styrkene, er likevel spørsmål nummer én om de reiser hjem for tidlig. Vil de 50.000 gjenværende, og i utgangspunktet ikke-stridende, soldatene være nok til å hindre verstefalsscenarioet med tilbakefall til borgerkrigstilstander?
 
Håpet får være at de positive spirene får vekstmuligheter. Og at lærdommene fra Irak-krigen ikke går i glemmeboken.