Da konsesjonssøknaden for sivil lufttrafikk ble sendt, må noen ha vært klar over at det det ble søkt om ikke kunne være reelt , mener Sigmund Skreiberg. På bildet: Charterturister i kø for å komme med det førstse flyer fra MLR til Gran Canaria. foto terje holm
Kjøp bildeDet må et flertall til for å få gjennomført en sak, men det må være aksept hos mindretallet for at løsningen skal bli god
Da ideen om en sivil flyplass på Rygge dukket opp, var det et initiativ fra profesjonelle aktører. Det var profesjonelle aktører som utviklet konseptet, og det var profesjonelle aktører som gikk ut over den opprinnelige rammen og bygde flyplassen. En ide er blitt til det det er i dag, og det bør gis honnør til de som trodde på noe mer og fikk det til.
Hva er det da som gjør at fortsettelsen ikke går helt på skinner. Jo, noen føler seg lurt og det skal en ikke kimse av. Men hvem som først ble "lurt" er vel det store spørsmålet.
Nå som den sivile flyplassen ligger der, er det utvidet åpningstid som er saken, en åpningstid ut over det de profesjonelle utbyggerne søkte om. Det er i grunnen litt rart dette at når det gjelder flybevegelser, så kan en sette en fast tid for til eksempel landingstidspunkt. Det som burde vært gjort var å sette en fast tid for landing, med anledning til å lande innen et vist tidspunkt etter dette igjen, i spesielle situasjoner. Jeg tror de fleste vet at rutetider ofte ikke holdes.
For noen vil nok støyen bli plagsom, men for mange vil nok støyen fra E6 være mer plagsom, så noen bastante konklusjoner i den ene eller annen retning fører ikke fram. Uansett er det en ryddig saksgang hvor alles behov blir dekket på en eller annen måte som er den beste løsningen. Det må et flertall til for å få gjennomført en sak, men det må være aksept hos mindretallet for at løsningen skal bli god.
Det er totalt bortkastede ressurser i ettertid å måtte fronte forskjellige alternativer fordi en sak er mangelfullt behandlet. Noen kaller det en demokratisk rettighet, men egentlig påfører en bare andre mer arbeid, som fort kan bli venstrehåndsarbeid.
Flyplassen måtte ha en konsesjon og den eneste løsningen var at forsvaret ble konsesjonsinnehaver. Konsesjonen er gitt av Samferdselsdepartementet. For utbyggerne var dette nødvendig fordi de opererer på lånt mark og for forsvaret var det en god løsning fordi det gir synergieffekt (RSL dekker en del av Forsvarets driftskostnader). For utbyggerne var det nok også det eneste alternativet å kunne bygge på en allerede etablert flyplass.
Da konsesjonssøknaden ble sendt (og i ettertid da den ble behandlet) må noen ha vært klar over at det det ble søkt om ikke kunne være reelt (en sivil flyplass drives da ikke av veldedighet?).
Kommunepolitikerne har vært naive (bevisst eller ubevisst). Og Forsvaret, ja hva skal man si om Forsvaret, de synes tydeligvis fornøyd med tingenes tilstand og at noen klager over den konsesjonen som er gitt..
Et kjent uttrykk i dag er "Terra kommune". Det er en kommune som håper på det beste (og det skal man jo gjøre, men så var det dette med å vite hva man har gjort da).
Hvor kommer så Luftfartstilsynet inn i bildet. Jo Luftfartstilsynet er statens uavhengige tilsynsmyndighet for luftfart. Luftfartstilsynet utsteder de fleste sertifikater, driftstillatelser og godkjenninger innen luftfarten og fører tilsyn med at alle aktørene i luftfartssystemet som er tildelt en driftstillatelse til luftfart eller luftfartsrelatert virksomhet, utøver denne i hht. lover og forskrifter. Luftfartstilsynet har gjort jobben sin i henhold til foreliggende konsesjonssøknad.
Så konklusjonen må bli; send en ny konsesjonssøknad eller få godkjent et tillegg til eksisterende søknad. Shortcuts (snarveier) er ingen god løsning i en så omfattende sak som denne.
Sigmund Skreiberg Rygge