Etter 40 år i barnehagesamfunnet vil jeg avkrefte at barnehagen er en idyll for barna.

Nå står psykiatere og psykologer frem og fremhever viktigheten av at barn knytter varige følelsesmessige bånd til sine nærmeste omsorgspersoner. «Dette er helt avgjørende for barnets utvikling», uttaler professor Lars Smith ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. «Skal tilknytningen bli trygg, er sammenhengende og kjærlig oppmerksomhet fra en eller noen få primære omsorgspersoner over en lengre periode avgjørende.».
Psykologispesialist Joachim Haarklou advarer mot å sende ettåringene sine i barnehaven, min erfaring er at barnehagen på ingen måte kan erstatte en tilstedeværende forelder i hjemmet. Barnehagen er et supplement til hjemmet En amerikansk undersøkelse konkluderer med at det er skadelig for barn under tre år å oppholde seg i barnehagen mer enn ti timer i uken. Det gjør barnet stresset, de blir mer aggressive og ukonsentrerte.
Det er en menneskerett for et barn å kunne vokse opp i en trygg og rolig tilværelse hvor barnets egne behov er prioritert. Vi må som voksne ha anledning til å gi våre barn den oppfølging, nærhet, ro og individuelle omsorg det trenger. Jeg undres over hva slags samfunn vi har som målrettet legger forholdene til rette for at små barn skal fjernes fra familien og hjemmet for å bli passet på av «profesjonelle». Er dette virkelig definert som et gode? Hvem er dette ment å gavne?
Vår skole lider av ukonsentrerte og skoletrette elever allerede i småskolen. Er det mulig at de er oversosialiserte?. Barn trenger ro, trygghet, nærhet og ikke minst tid. Det kan se ut som om ingen lenger har tid til barna. De er forsvarsløse i en tidskarusell fra tidlig morgen til sen kveld. Det er for eksempel ikke lenger tid for et barn til å være syk. Ofte er barna utslitt før det har nådd skolealder.
Etter 40 år i barnehagesamfunnet vil jeg avkrefte at barnehagen er en idyll for barna. Barnehagen er i utgangpunktet til for foreldrene. Barnet har ikke noe valg. Det er tross alt et begrenset antall voksne i en barnehagegruppe, og man kan ikke være til stede for det enkelte barn, slik man kan som hjemmeværende.
De yngste barna blir svært slitne av å forholde seg til mange barn og voksne. De blir utmattet av et høyt støynivå, og har liten eller ingen mulighet til å trekke seg tilbake og få ro. Personalet derimot tar sin velfortjente pause i en hektisk hverdag og har heller ikke like lange dager i barnehaven som mange barn. Mens dyr og burhøns har fått utvidet sitt oppholdsrom betraktelig, er kravet til oppholdsareal for barn i barnehager blitt halvert. Barnehager blir bygget for å huse flest mulig barn til lavest mulig kostnad.
I en undersøkelse om barns nivå av tilfredshet i rikere land kan man lese : Vurdert etter tilfredshet rangerer barn i Norge seg selv som tredje dårligst. Kan det ha en sammenheng med at norske barn er forvist til barnehager, og har mindre og mindre tid sammen med sine foreldre? Man kan undre seg hvordan det er blitt en sosialistisk kampsak at foreldre skal være minst mulig sammen med sine barn?
Hvorfor synes et parti som SV at det viktigste er å holde forbrukersamfunnet i gang? Burde ikke en rødgrønn regjering, som skal være på de svakes side, ta de virkelig svakeste parti, nemlig barna?
Arbeidet med egne barn kan synes å ha fått en lav status. Hvis en kvinne ønsker å få mest mulig tid sammen med barna sine de første tre leveårene er hun egoistisk, gammeldags og en dårlig forelder. Hvis jeg som mann derimot tar ansvar for våre barn når de er små, er jeg nytenkende, likestilt og en god forelder. Hvis en kvinne arbeider i barnehage og passer på andres barn, da er hun frigjort og samfunnsnyttig. Passer hun på våre felles barn er hun bakstreversk og undertrykt.
Det kan se ut som om barnet er blitt en salderingspost i «velstands-Norge». Kanskje vil kommende generasjoner, når de skal skrive historien om vår postmoderne tid, med undring se tilbake og stille spørsmålet om hvorledes det var mulig at en generasjon foreldre og politikere forlot barnet til fordel for en kortsiktig materiell levestandard.

Hans Flaaten styrer i Arken barnehave i Moss og leder for «Allianse for en god barndom»