Jeg er en av de mødrene som blir proppet full av barnehagepropaganda. Jeg sender ikke mine ettåringer i barnehage.

I kjølvannet av Simen Tveitereids bok «Hva skal vi med barn?» har det vært forbausende stille. Til og med hos KrF, som skal ha den mest familievennlige politikken, er det lite støtte å få.
Det dreier seg om full barnehagedekning. Jeg har gjort meg noen refleksjoner rundt dette temaet selv de siste årene.
Jeg er en av de mødrene han skriver om, som faktisk ikke tror ettåringer har det best i barnehagen. Jeg er en av de mødrene som blir proppet full av barnehagepropaganda.
Mye av det han refererer til, er artikler jeg allerede har lest og debatter jeg har fulgt de siste tre årene. Jeg husker Karen Helene Ulltveit Moe som var så mektig irritert på kontantstøtten, jeg husker Ingunn Yssen, jeg leste Jesper Juul om støy i barnehagen, og så disse politikerne som forherliger barnehagene som sådan, og alle de fordelaktige konsekvensene det har å gå der, og alt de går glipp av hvis de bare Går Hjemme Med Mor.
Barn lærer ingenting hjemme. Barn som er hjemme med mor ser på tv og spiller videospill De spiser usunn mat og blir tykke. De har dårligere språk og blir dårligere til å lese og skrive og regne. Det er dette jeg har lest i avisene de siste tre årene.
Hvem tror de at de lurer? Hvilke babyer har det bedre i barnehage? Hva er barnehage? Hvem er barnehagene for? Hva er likestilling? Disse spørsmålene har kvernet rundt i hodet mitt siden jeg fikk mitt første barn for tre år siden.
Morsrollen er blitt en birolle.
Jeg forstår ikke alltid likestillingskampen. Forutsetter ikke den at det å ha omsorg for egne barn er mindreverdig for kvinner? Hvorfor skulle det være sånn? Fordi det ikke betales i penger? Hvorfor i alle dager betales det ikke i penger? Og kanskje det finnes andre verdier som ikke kan måles i penger? Likestillingskampen går på blant annet at kvinner som har fulltidsomsorg for egne barn over ett år er egoistiske, bakstreverske, ignorante, naive, uutdannede. Ja, hjemmeværende mødre er jo blitt en litt suspekt klasse.Late, uambisiøse, lavtlønnede – eller innvandrere.
Hva er hjemmeværende? Hva er det for et ord? Meningsløst, innholdsløst, uvirksomt.
Prøv som mor å skape en interessant hverdag for deg selv og egne små barn, og du er en egoistisk, undertrykket antifeminist. Gjør det samme i en barnehage, og du er med på viktig verdiskapning.
Husmor er nærmest blitt et skjellsord.
I beste fall ser vi for oss en litt hyggelig, blid, bollebakende, litt rund og utrendy dame i velourdress. I verste fall er hun en fare for seg selv og barna sine, ødeleggende for likestillingstatistikker, for samfunnsøkonomien, et hinder for barns læring, språkutvikling og helse.
Dette er et hån mot våre egne mødre som var hjemme med mange av oss, som ofret karrierer og penger for å gi oss en god og trygg barndom. Det undergraver den innsatsen som er gjort for å oppdra nesten hele den arbeidende generasjon i dag.
Det er ikke lenger regnet som en egen jobb å ta vare på egne barn.
Det er utrolig provoserende og irriterende, for det er en ekte jobb! Hvorfor er det ikke lenger akseptert å være mamma på fulltid? Hvorfor må vi unnskylde oss når vi blir spurt om vi ikke snart skal komme oss ut i jobb igjen? Hvorfor er vi flaue og stille om dette? Jeg sier: Gi husmora status tilbake.
Gi foreldre som ønsker å prioritere noe annet enn karriere mens barna er små, et rettferdig og reelt alternativ.
Kontantstøtten er på totalt ca 80.000 kr hvis man velger å være hjemme fra barnet er 1 til 3 år. Hver barnehageplass for ettåringer subsidieres med 120.000 kr hvert år, noe mindre for toåringer.
Mange griner på nesa over kontantstøtten, men de som premieres, er foreldrene som velger å ha barna i barnehage full tid. For det er egentlig det som koster mest penger. Er det rettferdig for alle de mødrene og fedrene som ønsker å tilby noe annet til barna sine? Vi hører det stadig vekk at kvinner skal ikke være annerledes.
Annerledes enn hva? Menn? De er annerledes! Kvinner kan produsere et barn! Det er et enormt mirakel! Hjemmearbeid-ende mødre har ikke noen lønnet permisjon. De har ingen sykedager. Mennene deres får ikke betalt fedrekvote, som det heter.
Det er jo ikke viktig for disse barna å ha pappa hjemme full tid. Det er veldig viktig for de andre barna, fedrekvote er fryktelig populært.
Jo likere fordelt, desto bedre. Tredeling av permisjonen. Likedelt permisjon. Fedrene må bli involvert mye mer.
Men bare hvis mor er i full, ekte jobb.
Det må da kunne finnes noen flere reelle valg av omsorgsløsninger i Norge. Ikke alle ønsker å ha babyene sine i barnehage.
Jeg sender ikke mine ettåringer i barnehage. Jeg tror ikke det er best for dem, jeg tror ikke det er best for meg heller.
Lager jeg krevende og vanskelige barn med for mye tilknytning? Kanskje det. Men så har jeg også verdens beste barn.
Det jeg tror på, er at vi må bygge en grunnmur rundt barna våre. Et reservoar av lange frokoster. Av turer ut i solen i rolig tempo, lesestund under teppe når det regner, samtaler om alt og ingentig, tid til å kjede seg, til å bare leke for seg selv, og massevis av tid hvor en trygghet vokser frem i barnet til å være seg selv, til å bli seg selv, ro og fred.
Og så kan man ta inn verden.
Tusen takk for boka. Den gikk rett i husmorfletta!

Christine Røsaker, Tronvik

Publisert onsdag 08. oktober 2008 kl. 00:00.
Sist oppdatert onsdag 08. oktober 2008 kl. 10:15.