Kommunesammenslutning, følelser, antagelser og erfaringer

Gunnar Listerud fnyser i Moss Avis litt av "følelser og synsing" når kommunesammenslutning diskuteres, men jeg tror ikke man helt skal forakte følelser i den eventuelle "fusjonskampen".
Det er ikke sikkert at det er uten betydning for velgere at de en dag våkner opp og ser at Våler og Rygge er redusert til valgsdistrikter i storkommunen og kanskje ser et bystyre uten representanter fra Svinndal og Larkollen (med følger for bevilgninger til utkantstrøk).
At to mossepolitikere "tar opp hansken" er ikke overraskende, men de er også farlig nær å "føle" når de "antar" at folk vil beholde sitt lokale engasjement som før, eller når de "antar" at for eksempel problemstillinger rundt bygging og nedlegging av skoler vil engasjere frustrerte demokrater.
De nevnte herrer forespeiler oss flere og mer spesialiserte fagfolk i storkommunen, men er heldigvis usikre på om de vet nok om følgene av en slik oppblomstring av superbyråkrater.
Kanskje tenker de litt på at de samlede ressurser i nåværende kommuner ikke blir nok til å dekke de nye administrasjonsutgiftene?
Men så var det dette med erfaringer, da.
Jeg tar frem noen smakebiter fra Ringsaker (tidligere Furnes, Ringsaker og Nes kommuner):
Etter fusjonen er 12 grendeskoler nedlagt, et par nye gigantskoler er bygd – med lang (bil-)vei fra tidligere skolekretser.
At gode grendeskoler er en ressurs og et samlingspunkt (se for eksempel Vang skole) og ikke utelukkende en utgiftspost, synes å være en fremmed tanke også i min hjemkommune.
Erfaringer om representasjon og innflytelse: Nes og andre utkantstrøk er så å si ikke representert i kommunestyre og utvalg.
Besparelser: Flere nye kommunalsjefer blant annet – som eldre og barnehagebarn må være med å lønne, ved for eksempel sentralisering til stor barnehage.
Tage Pettersen og Sindre W. Mork skal ha honnør for at de tilnærmer seg problematikken i dette spørsmålet med en viss ydmykhet og litt spørrende, men "man merkt die Absicht...".
Hvis en ny konsekvensutredning skal startes, må den utføres av objektive, nøytrale personer og ikke kun av ensidige yrkespolitikere.

Stein Røhnebæk Rygge