Noen bønder burde finne seg ny jobb
Norge, verdens beste land å bo i. Dette er en setning jeg er utrolig lei av. Jeg tror ikke ulven og andre rovdyr er enige i den påstanden. En annen setning som jeg er enda mer lei av, er denne: "Ulven har ingen ting i vår fauna å gjøre fordi den plutselig bare kom".
I begynnelsen av 1800-tallet var det store ulvebestander i Norge og de skandinaviske landene forøvrig, men tallet gikk sterkt ned mot midten av århundret. Ulvepesten slo til rundt 1840. I 1845 startet en statlig utryddingskampanje med innføring av skuddpremie på flere rovdyr. Nedgangen i bestanden fortsatte helt til den siste skandinaviske ulven døde på 1960-tallet. I 1970 ble ulven fredet. Nærmeste ulvebestand var i Russland, hvor ulven vandret over til Finland og også til Finnmark.
Og jeg undrer meg stadig over hvorfor vi her i Norge er så elendige til å løse problemene på en konstruktiv måte. Alle andre land har klart å løse problemet med sauedrift kontra rovdyr. I de rumenske Karpatene er det ca 3000 ulv, 6000 bjørner og 2000 gauper. Saueholdet er tilpasset nærvær av rovdyr, gjeterne vokter sauene sammen med hunder og samler sauene inn i innhengninger om kvelden.
Noen sauebønder fokuserer svært mye på ulven og presenterer blodige bilder i pressen for å nøre opp om hatet mot ulven. Hva gjør de for å unngå angrep av flått og andre insekter? Kun hvert fjerde lam blir vaksinert. Ca 100.000 sauer dør hvert år av andre årsaker enn angrep av rovdyr. Et gammelt triks for å beskytte sauene, er å smøre tjære rundt halsen på dyrene før de ble sluppet ut på utmarksbeite. Spesielt tjære fra tyristubber er bra og skulle ikke belaste økonomien så svært, selv om noen hater å bruke penger på forebyggende tiltak.
I 2006 ble det utbetalt 20 millioner kroner etter tap av ca 13.900 sauer. Slakteriet betaler bare halvparten, så dette må være god butikk. Mattilsynet sjekket 94 storfefjøs i Namsos og Høylandet i Trøndelag. Av disse hadde 44 av brukerne så elendig velferd for dyrene at de fikk pålegg om å utbedre forholdene. Halvparten av fjøsene manglet liggematter til dyrene. Særlig ille var forholdene for kalvene, de måtte ligge på rå og fuktig betong. Alle disse gårdbrukerne som fikk pålegg om utbedring, får pengestøtte fra Tine og Nortura gjennom ordningen "Kvalitetssystem i landbruket". Disse gårdene skulle sjekkes hvert fjerde år, men i realiteten blir de sjekket hvert 10 år, og inspeksjonene blir varslet i god tid i forveien. Det forekommer meg at en god del av dem som driver med dyr i dette landet, burde finne seg noe annet å gjøre.
May-Harriet Seppola
Moss
