NSB gjør meg mer synshemmet enn jeg noen gang har opplevd meg selv.

Hans Kverneng skriver i Moss Avis 20. mai om NSBs billettautomater og eldre mennesker. Selv har jeg en synshemming som gjør det vanskelig for meg å kjøpe billett på automaten.
Jeg har henvendt meg til servicekontoret til NSB som beklager at jeg ikke klarer å få kjøpt billett på automaten. De er høflige og henviser meg til Blindeforbundet som må kunne ha et synlig bevis eller legitimasjon for medlemmer som sliter med dette.
Her ligger det mye stigmatisering som er helt unødvendig i et oppegående samfunn som vårt. Til nå har jeg aldri opplevd mitt handikap som stort, mest fordi jeg har ordnet meg slik at jeg ikke møter på så store hindringer i livet.
Nå opplever jeg at det er NSB som gjør meg mer synshemmet enn jeg noen gang har opplevd meg selv. Dette er en spesiell opplevelse og bør prøves. Ikke minst bør den prøves av mennesker som sitter med de store avgjørelsene i NSB.
Siden bestemmelsen trådte i kraft, har jeg kjørt tog tre til fire ganger i uken, to ganger pr dag. På hver reise må jeg presentere mine begrensninger for konduktøren. Flere konduktører tviler på mitt handikap, og jeg må høyt og tydelig forklare for hver konduktør hva mine utfordringer er. Det er ikke veldig morsomt å måtte blottlegge meg på denne måten offentlig.
I tillegg har jeg fartet mye rundt for å få tak i honnørkuponger som er lovlig billett på toget. Jeg bruker mye tid på dette. I Moss hadde de ikke, på Ski hadde de ikke, men på Nationalteateret fikk jeg kjøpt disse strimlene.
I billettluken på Nationalteateret utrykte jeg min frustrasjon til damen i luken. Hun svarer at de er fulstendig klar over problemene for noen av oss, men hun visste ikke hva hun kunne hjelpe meg med. Mitt ønske var at hun brakte min frustrasjon videre opp i systemet. Hun svarte at jeg ikke var den eneste som var frustrert over dette.
Etter hvert har jeg blitt ganske sliten av dette. Jeg ønsker å henvende meg til NSB og be om et skriftlig svar på om de har sett konsekvensene av hva de har bestemt. Vi er mange i samme situasjon

Hilde Owesen-Lein Son