Utslitte småbarn i barnehage

Det hender jeg henter barnebarn i barnehagen. Det hender jeg kommer for sent. Da er tr-åringen passe trett etter åtte timer, fireåringen er oppgiret. Det er enda en time igjen før dagen er slutt. Det sitter et par ettåringer i en krok, grå og grimet i ansiktene av tretthet.
Tantene gjør så godt de kan i et øredøvende leven. En sier oppgitt: – Skjønner ikke hva enkelte skal med barn?
Bondevikregjeringen innførte kontantstøtte. Dette skulle gjøre det mulig for foreldre (det ble mest mor) å være sammen med barnet hjemme de første årene.
Nå vil iherdige politikere fra den røde fløy få denne støtten fjernet. De ser med bekymring på at særlig familier med innvandrerbakgrunn benytter seg av den. Slik blir de små gående hjemme med mor, og integrasjonen forsinkes. Full barnehagedekning er parolen fra den rød-grønne regjering.
Kvinner har lenge sluppet å ha hjemmet som eneste arbeidsplass. Ute i samfunnet er der muligheter for jobb som gir penger i kassen og muligheter for å realisere seg selv. Da må barna også ut av hjemmet for pass. Slik skal de eltes til kopier av hverandre, i overstimulerende omgivelser. Uten muligheter for ro og fordøyelse av intrykk, er våre sårbare minste henvist til å tilbringe det meste av dagen i leven og mengder av andre barn.
Da er dagen ofte startet med travle morgener uten lange nok netter med nok søvn.
I barnehagen møter de velvillig personale, men de skifter og kan ikke være til stede for hvert enkelt barn til enhver tid.
Vi vet i dag at våre første leveår er de viktigste for hvilken kvalitet det voksne liv skal få. Vi vet at trygghet og stabile voksne er nødvendig for evne til tilknytning til andre, og for å skape et meningsfullt liv.
Vi erfarer i dag at et stigende antall barn får diagnosen ADHD, som sier noe om uro og manglende evne til konsentrasjon.
Vi får vite at for mange små barn er plaget av depresjoner, og at for mange ungdommer har rusproblemer. At selvmord blant barn og unge er blitt et problem.
Uansett pedagogisk spesialutdanning kan man ikke lese seg til kjærlighet, lød en kommentar i denne avis .
Det er kanhende på tide å undersøke nærmere hva vi kan gjøre for å snu en utvikling som ikke er til det beste for våre aller minste.
Da er kontantstøtte fortsatt et tilbud som heller burde økes enn fjernes. Likedan burde sekstimersdagen for småbarnforeldre bli en selvfølge for å forebygge at våre minste ikke var utslitte før de skal ta fatt på et krevende liv utenfor hjemmet.
Det er tragisk at May Hansen og andre politikere fra den sosialistiske fløy, ikke har større føling med vilkårene for våre aller minste.

Helga Riekeles
bestemor, Larkollen

Publisert onsdag 02. mai 2007 kl. 00:00.
Sist oppdatert onsdag 02. mai 2007 kl. 00:00.