Massearbeidsløshet og luselønn i EU

Til sammenligning var arbeidsledigheten i Norge på 3,3 prosent, en økning på 0,3 prosentpoeng på et år.
Vi kan konstatere at den gjennomsnittlige arbeidsledigheten i EU er om lag tre ganger så høy som i Norge, og at ledigheten øker dramatisk mer i EU enn hos oss.

Arbeidsledigheten blant ungdom i EU er meget bekymringsfull. I enkelte av medlemslandene finner vi en ungdomsledighet på over 40 prosent.
Det er tilfelle i Latvia, Spania og Estland. Over hver fjerde svensk ungdom er også arbeidsledig.

Gjennomsnittlig ungdomsledighet i EU har passert 20 prosent, mens den i Norge er om lag 9 prosent. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) viser i en rapport at utdanning og ferdigheter ikke lenger gjør det lett å komme inn i arbeidslivet.
 
Rapporten viser også at lønn- og arbeidsbetingelser har blitt dårligere for ungdom som er i arbeid.

I Tyskland har mange arbeidstakere så lav lønn, at selv med heltidsstillinger så har de krav på sosialhjelp. Den tyske sosialtrygdlovgivningen, som det tyske sosialdemokratiske partiet stod bak, ble innført i 2005.

Etter innføringen har antallet arbeidstakere i full stilling som, i tillegg til lønna, har krav på sosialhjelp økt fra 50000 til 355000 arbeidstakere. Det koster den tyske staten 90 milliarder kroner i året.

Siden 2005 har den tyske staten betalt ut 650 milliarder kroner i sosialhjelp til underbetalte tyske arbeidstakere. Over 3 millioner tyskere arbeider i dag for en lønn på under 55 kroner timen.

Den økonomiske krisa i EU er dramatisk. I land etter land vedtas sparepakker. Nivået på pensjoner fryses eller senkes, ofte betydelig. Offentlige ansattes lønninger fryses eller senkes. Støtteordninger, trygder osv fjernes eller reduseres.
 
Dette vil etter hvert føre til økende fattigdom i EU, og dermed betydelig større økonomiske forskjeller på folk.

Norge har klart seg betydelig bedre enn EU under den økonomiske krisa. Dette er i sterk kontrast til de mange dystre spådommene fra representanter fra jasiden før folkeavstemningen om norsk EU medlemskap i 1994.

Karl Glad, daværende NHO direktør, kunne fortelle at et nei i folkeavstemningen 28. november 1994 ville innlede en varig nedtur. Investeringene ville bli mindre og mindre. Videre hevdet NHO at et nei i folkeavstemningen ville bety et fall i sysselsetningen, mens et ja ville øke sysselsetningen.
 
«Noe veldig galt kan skje med Norge» advarte Torbjørn Jagland. Men det er vel EU det har skjedd noe veldig galt med. Det er best utenfor.