Medier til nytte – eller profitt?

Det opplevde vi ved innføring av parlamentarismen i Moss, og enda verre da TV2 ble solgt uten at denne kultur og kunnskapsformidleren og politiske påvirkningsmediet ble debattert.

Dette mønsteret så vi da vi bombet uskyldige i Libya og i 1949 da Arbeiderpartiet kuppet Norge inn i NATO uten at dette ble debattert i stortingsvalgkampen. At LO-leder og Ap-medlem Roar Flåthen lot seg kuppe og ikke kjempet for at lønnstakerne skulle beholde sin innflytelse i meningsdannermediet TV2, er avslørende.

Meningsløst

TV-kanaler påvirker ikke bare valgresultatene, men også menneskenes moralske utvikling og derfor er det meningsløst at disse skal drives på profittbasis. Det betyr at disse da vil støtte de borgerlige partiene og grupper som gir dem størst profittmulighet, og samtidig trenerer en progressiv samfunnsutvikling.

I Italia har vi sett hvordan den halvfascistiske mangemilliardæren Silvio Berlusconi har kjøpt opp stordelen av italienske massemedier. Dette brakte ham ikke bare i statsministerstolen, der hans i kraft av sin immunitet lenge kunne unndra seg straff for sine skurkestreker.

TV-debatten på NRK 12. januar om TV2-salget ble en tafatt forestilling, der Frps representant sa at markedet styrer mediene best. Når det «frie» markedet har satt store deler av verdenssamfunnet i kriser med nød og utrygghet, viser dette at massemediene i hvert fall ikke må overlates til Frps privatiseringsvanvidd.

Men også de øvrige i panelet var preget av sin maktesløshet overfor profittsystemet og sitt manglende mot til på folkets vegne å styre samfunnsutviklinga. Derfor trenger vi objektive massemedier som gir oss et realistisk bilde, ikke minst av den viktige utenrikspolitikken.

Obama, som overtok Bush’ skamfylte konkursbo, forsøker å redde stumpene og for ikke å miste velgerne lover han at USA, med under fem prosent av klodens befolkning, fortsatt skal forbli den sterkeste krigernasjon med militærbaser rundt i hele verden. Det betyr at fredsprispresidenten, i motsetning til general/president Eisenhower som advarte mot krigsprofittørene, har sviktet.

Et fy-ord

FNs generalsekretær Ban Ki-moon har i sitt fredsarbeid erklært 2012 som kooperasjonens år. Han er tydeligvis ikke så redd for Marx’ tankegods og viser til kooperasjonens resultater som stabiliserende faktor, og følgelig som et aktuelt alternativ til spekulasjonskapitalismen.

Trass at kooperasjon er et lettere fyord i borgerlige ideologi, ser vi ofte at høyrevridde leger, advokater og andre småborgere oppretter felleskontorer for rasjonell drift og mer fritid. Montragon-området i Spania har i årtier vært kjent for dominerende kooperativt virke. Dette området klarer seg langt bedre enn de øvrige områder med disses 40 prosent unge uten arbeid.

I Sør-Amerika og sågar i Tyskland er igjen kooperasjonen på frammarsj. Etter Murens fall skulle «alt det gamle med jorden jevnes», men ikke minst jordbrukskollektivene i DDR viser ennå sine fordeler.

Og trass at vår teknologiske utvikling og frigjøringen fra religiøse vrangforestillinger har gjort det mulig å brødfø minst en fordobling av klodens befolkning, fôrer ikke minst utenlandseide tv-kanaler oss med mytene at bare de sterkeste vil overleve.

Dette fremmer abnorm grådighet, kriger og kapitalismens iboende prinsipp om den sterkestes rett.
Våre medier skal ikke bare gi objektive informasjoner, men også forme humane mennesker.

Søppel og vold

Ta en titt på programmene i våre privateide kanaler der amerikanske filmer dominere totalt. Noen svært få er fremragende, men tyngden er skadelig søppel, med primitiv og makaber lystvold og banal mobbing av medmennesker som fratar mennesker troen på sin egenverd.

Derfor må alle progressive engasjere seg for nonprofittbaserte medier til hele samfunnets beste, og framfor alt bruke dem der man slipper til, for å avsløre snusk og fremme humanitet.

Trond Giske skal i alle fall ha ros, men hvordan opplever medieansatte denne profittdansen?