SIER FRA : Dette er en fartstilpasser som gir et signal når føreren kjører raskere enn fartsgrensen. Utstyr for fartstilpasning kan også være for eksempel motstand i gasspedalen eller en ren fartssperre.
Teknologi mot trafikkdød
Tryggere veier og tryggere biler er de to viktigste årsakene til at vi må tilbake til 1950-tallet for å finne tilsvarende lave tall på drepte i trafikken i Østfold. Kan vi få dødstallene lenger ned med tradisjonelle virkemidler alene, eller må vi tenke nytt i trafikksikkerhetsarbeidet?
GJØR DET SELV : Statens vegvesen monterer nå adferdselsregistrator og utstyr for automatisk fartstilpasning i nye tjenestebiler, opplyser Kjell Seim.
Kjøp bildeSikkerheten på vei og i bil har gjort kvantesprang siden det store ulykkesåret 1970 da 67 mistet livet i trafikken i Østfold og 560 omkom i hele Norge.
I 1975 ble det påbudt å bruke bilbelte i Norge. På 1990-tallet kom flere nye biler med airbag og abs-bremser. Vi fikk også fått mer kollisjonssikre biler. På 2000-tallet ble det mer vanlig med antiskrens.
På veisiden har Statens vegvesen jobbet målrettet med å bygge om ulykkeskryss de siste 40 årene. Det er også fjernet mange farlige avkjørsler. Med økt trafikk mellom byene på Østlandet har det også vært viktig å bygge veier med midtrekkverk for å hindre møteulykker.
Midtrekkverk
Det er kostbart å bygge veier med midtrekkverk i Norge. Med et stort veinett over hele landet har veivesenet valgt å prioritere de mest trafikkerte og ulykkesutsatte veiene som E16 i Bærum og E18 i Østfold.
Hva kan vi så gjøre for å forebygge alvorlige trafikkulykker på veier uten midtrekkverk? Politi og veivesen skal fortsette med trafikkontroll av fart og bilbelte. Sammen med Trygg Trafikk skal vi fortsette med forebyggende arbeid. Vi skal fjerne trafikkfarlige hindringer langs veiene og sette opp rekkverk. Dette er et viktig arbeid, men det vil på langt nær være nok i kampen mot trafikkdød.
Teknologi
Kjent teknologi vil øke trafikksikkerheten. En av tre drepte i trafikken har promille i blodet. 43 prosent av drepte i perioden 2005–2008 brukte ikke bilbelte. Alkolås og bilbeltesperre kan fjerne disse ulykkene.
Dersom alle hadde fulgt fartsgrensene ville om lag 50 færre blitt drept på veiene hvert år. Det er ikke bare svært høy fart som tar liv på veiene. I hver tredje dødsulykke kjørte føreren bare litt for fort.
I Norge har vi innført streknings-ATK hvor vi måler snittfarten over lengre distanser. Det har ført til at snittfarten har gått ned med inntil 10 kilometer i timen. Flere biler kommer i dag med automatisk fartstilpasning som standardutstyr. Det kan være motstand i gasspedalen, lyd- eller lyssignal, eller fartssperre.
Det sitter også hendelsesregistratorer i flere nyere biler. Boksen kan sammenlignes med ferdskrivere i fly. Den registrerer opplysninger blant annet om kollisjonspute, bruk av bilbelte og fart ved en ulykke. Hendelsesregistratorer kan brukes for å få bilister til å overholde trafikkreglene.
I Danmark tilbyr forsikringsselskapet Alka sine kunder 40 prosent billigere forsikring hvis de installerer en hendelsesregistrator i bilen. Biler med slikt utstyr er mindre utsatt for ulykker.
I Norge monterer Statens vegvesen utstyr for automatisk fartstilpasning og adferdselsregistratorer som registrerer kjøremønsteret til våre ansatte i nye tjenestebiler.
Modige politikere
Trafikksikkerhetsteknologi som legger begrensninger på friheten til førere i trafikken er omstridt. Men er det en privatsak å kjøre bil på en offentlig vei? Det kan ikke være det når du utsetter andre i trafikken for økt fare ved å bryte trafikkreglene.
I Østfold har vi 1900 kilometer riks- og fylkesveier. Vi skal fortsette å bygge midtrekkverk på de mest trafikkerte og ulykkesutsatte veiene, men vi kan ikke bygge midtrekkverk på alle veier hvor det er fare for møteulykker.
Vi trenger hjelp fra modige politikere og en nytenkende forsikringsbransje som tar grep for å hjelpe førerne til å følge trafikkreglene. Får vi flere biler med kjent trafikksikkerhetsteknologi kan vi ta nye steg mot «nullvisjonen».
