Utenfor og innenfor EU

Brøken tre fjerdedeler vil trolig figurere som en kortversjon av den Europautredningen som ble fremlagt i går, den hittil grundigste gjennomgåelsen av Norges forhold til EU. Med medlemsland som målestokk, har Norge tilpasset seg tre fjerdedeler av EUs regelverk siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994.

For norske EU-tilhengere dokumenterer dette et demokratisk underskudd; vi slutter oss til lover og direktiver uten å kunne påvirke vedtakene. Mens mange EU/EØS-motstandere mener Norge ble ført bak lyset, med en stadig mer oppsmuldret selvråderett. Og hva skal så utredningen ”Utenfor og innenfor” brukes til?

Den bør i alle fall brukes til det den ble bestilt som: en åpen, bred og kunnskapsbasert debatt om ulike sider ved tilknytningen til våre viktigste handelspartnere og geografisk og kulturelt sett nærmeste venner.

Schengen-avtalen om grensekontroll og politisamarbeid og en rekke andre sektorvise avtaler gjennomgås på samme vis og hører med i debatten. Utvalgets oppdragsgiver, regjeringen, varsler en stortingsmelding som grunnlag for eventuelle forhandlinger med EU om endringer og forbedringer i avtaleverket.

Alternativer til EØS-avtalen inngikk ikke i utredernes mandat. Men den debatten kommer for fullt når Nei til EU, Bondelaget med flere har ferdig sin egen utredning; debatten er jo i gang allerede. Det virker imidlertid ikke spesielt realistisk å kunne sortere ut de delene som Norge og nei-siden, ser seg best tjent med, basert på handelsavtalen fra før 1994.

EU anser åpenbart ikke krattskogen av tosidige avtaler med Sveits som noen egnet modell. Også denne debatten, og den EØS-kampen som krefter på nei-siden har lagt opp til, må baseres på fakta og realisme.

Norsk EU-medlemskap vil i overskuelig fremtid være en ikke-sak. Det mest nærliggende blir å slutte seg til oppsummeringen fra Europautredningens leder, Fredrik Sejersted, om at EØS-avtalen har fungert ”overraskende godt” i snart 20 år.

Det demokratiske underskuddet er en realitet, men fyller ikke hele bildet. Tilslutningen og tilpasningen er foretatt av regjeringer og solide stortingsflertall som har gått til valg med EØS som plattform. Og EØS-motstanderne Sp/SV har stemt for 265 av 287 slike vedtak, apropos tallstørrelser.