Å leve et skyggeliv

– Dette er en fortelling om fire menn, som på hver sin måte anskueliggjør sider ved homofil kjærlighet. De fire er på forskjellige stadier i livet, og har ulikt perpektiv på ting, sier Arne Lygre, forfatter og dramatiker bosatt i Moss. I et år med flere urpremierer og premierer på teatre i inn- og utland, slipper han i disse dager romanen "Min døde mann".
– Det er nok en slags hjemløshet som er kjernen i boken. En almennmenneskelig lengsel etter noe som man ikke får tak i, sier Lygre.
Den navnløse jegfortelleren forteller i boken om sine relasjoner til tre andre menn. En av dem er en gutt som er kastet ut av foreldrene på grunn av sin legning. En annen lar seg presse til å skjule kjærligheten.
– Alle er i ganske ekstreme situasjoner følelsemessig. Jegfortelleren har kone og barn, men lever ut sine homofile følelser i en ramme med klare begrensninger. En liten del av livet hans er et skyggeliv. Han balanserer på en line, sier Lygre.

Hemmelighet

Etter et tilfeldig møtet på nettet, kastes den navnløse hovedpersonen ut på en kort reise, der han raskt knytter seg til en mann han har møtt, og senere en yngre gutt.
– Det er som om han hekter seg på de menneskene han møter, og er sammen med dem en stund, sier forfatteren. Men romanen rommer også mange andre historier. Og etterhvert avdekkes mer av det som har skjedd i forkant.
"Min døde mann" er en stille bok.
– Jeg jobber med et lavmælt, stille språk, som trekker fortellingen vekk fra det realistiske, sier Arne Lygre. Han skriver fram et renskåret univers. Boken inneholder få ting, men de som er der er viktige.
– En vei, en bil, noen mennesker, et hus. Jeg går ikke inn i detaljer fra omgivelsene. Alt er drevet fram av spenningen mellom menneskene, sier forfatteren.

Homofili

Det er første gang Lygre har homofili som hovedtema.
– Jeg har fått spørsmål om hvorfor jeg ikke skriver mer eksplisitt om homofili, når jeg har skrevet i 15 år og er homofil selv. Men bortsett fra i tidlige tenår har det aldri vært vanskelig for meg å være homofil. Det har rett og slett ikke vært eksistensielt interessant nok. Men så ble jeg opptatt av en av hovedpersonene i boken, Aksel Brenne, som overkompenserer for å være homofil ved perfeksjonisme og prestasjonsdriv. Den biten ble jeg interessert i, sier Lygre.
Han er kritikerrost både for sin dramatikk og sin prosa. Men om det neste han skriver blir teater eller prosa, vet han ikke ennå. Noen idéer uttrykkes best med teater, og noen i prosa.
– Det man bare kan gjøre i en sjanger og ikke i en annen, det er jeg på jakt etter, sier Arne Lygre.