En lukt til belastning og betydning

I forbindelse med Forskningsdagene 2011 inviterte Moss bibliotek lørdag til foredrag om mosselukta. Rundt 15 gjester hadde samlet seg i et hjørne på biblioteket for å høre om temaet.

Del på Facebook

Dagens talere var Erik Roth Nilsen, leder av Moss kommunes miljø- og samferdselsutvalg, og Bjørn Arild Hansen, nestleder i Moss cellulose- og papirarbeiderforening.

Viktig for byen

Begge snakket om mosseluktas betydning for byen – på godt og ondt. Også bedriften Peterson i sin helhet kom i fokus.
– Ingen bedrift har hatt så stor betydning for byen enn Peterson. Ei heller så stor belastning for mossesamfunnets image, mener Roth Nilsen.

Han mener belastningene ikke veier opp mot fordelene Moss har hatt med Peterson.
– Lukta kan vi leve med. Uten Peterson derimot, ville Moss vært en helt annen industriby, sier han.

Satt Moss på kartet

Roth Nilsen dro også fram Petersons betydning for byen, utenom selve bedriften.
– Peterson-familien har gjort mye bra for Moss, men de tingene har kanskje kommet litt for mye i skyggen av lukta, mener han.

Uansett er både forkjempere og motstandere av mosselukta enige om én ting: Den har hatt stor betydning for imaget til Moss.
– Jeg mener det ikke finnes et mer kjent bysymbol i Norge enn mossekråka og mosselukta, hevder Roth Nilsen.

Skremte vekk damene

Ap-politikeren har selv jobbet på Peterson i sin tid. Da som kjemikerpraktikant. I tillegg kaller han seg selv nærmeste nabo til mosselukta.  Han hadde flere historier å dele fra sine erfaringer.
– Da jeg jobbet på Peterson kunne vi ikke gå ut på byen samme kvelden for å plukke opp damer, fordi vi lukta sånn, mimrer han.

I dag har mosselukta forbedret seg betraktelig, ifølge Hansen.
– Vi har aktivt redusert utslippene siden 1970.
– Hvor mye er det snakk om?
– Vi har fjernet så mye at det er vanskelig å måle, forteller han.

– Ikke helsefarlig

Det ble tidligere hevdet at mosselukta førte til økt dødelighet i byen. Det ble siden motbevist.
– Det har aldri blitt påvist noe helsefarlig med mosselukta så fort den er kommet ut i friluft. I dag er vår største prioritet når det gjelder miljøgifter vannet, forteller Hansen, og sikter da til utslipp i Mossesundet.

Og for de som lurer på hva mosselukta egentlig inneholder: Vann, svovel og små trebiter.
– Det er hva du kan kalle «ingrediensene», ja, forteller Hansen, som legger til at selve lukta kommer fra gassen hydrogensulfid, også kjent som sumpgass.

Er du enig i at mosselukta er mye bedre i dag enn for 40 år siden? Og vil du kalle den negativ eller positiv for byen? Del gjerne din mening i kommentarfeltet under!