En oppfølger som innfrir

BOKANMELDELSE: "Dødens disippel" av Hjorth og Rosenfeldt, oversatt av Håvard Syvertsen. Krim. 472 sider. Aschehoug forlag.

Michael Hjort og Hans Rosenfeldt debuterte i 2010 med «Mannen som ikke var morder», det ble en stor suksess. Ikke bare i Sverige, men også i Norge hvor den ble utgitt i 2011. Det er planlagt fem bøker i serien om Sebastian Bergman og «Dødens disippel» er den andre i rekken. Neste bok kommer til Norge i 2013.

Facebook-knapp kommer her

Som i den første boken ser kriminalpsykolog Sebastian Bergman seg nødt til å tvinge seg inn i etterforskningen til Riksmord. Flere uhyggelige kvinnedrap blir utført i Stockholmsområdet og politiet står uten spor. Snart forstår Bergman at alle de drepte er kvinner han har hatt sex med. Som sexavhengig betyr det igjen at det er svært mange som lever utrygt.

At spenningen er stor er det liten tvil om og det betyr at Hjort & Rosenfeldt har truffet igjen.

Bergman forstår raskt at Edward Hinde står bak, på én eller annen måte. Hinde sitter fengslet for fire drap og kan umulig ha begått disse selv. Bergman begynner å nøste i trådene og snart skal det vise seg at det er flere enn de han har hatt sex med som står i fare.

I «Mannen som ikke var morder» ble vi gjort kjent med at Sebastian Bergman var far til Vanja Lithner i Riksmord. Han avslørte ikke dette overfor Vanja selv, og fortsetter å jobbe seg inn på henne i «Dødens disippel». Akkurat denne delen av Bergmans liv tar opp litt for mye av boken, og det kan til tider bli litt kjedelig.

Når Bergman bestemmer seg for å legge spionasjen mot datteren til side tar også spenningen seg opp og boken hever seg mange hakk. At spenningen er stor er det liten tvil om og det betyr at Hjort & Rosenfeldt har truffet igjen.

Facebook-knapp kommer her