Et drømmesyn
Det florerer av talenter innen norsk kunstliv. Noe av årsaken er bedre utdannelsesmuligheter og stipendordninger. Men å skape seg en helt spesiell originalitet er ikke så enkelt. Det ruver så mange giganter fra tidligere tider, både i Skandinavia og resten av Europa som har kommet med sine Columbi-egg. Så det skal noe til å utrykke en ny vei.
Jeg mener og er helt sikker på at Elisabeth Werp har en slik vei. Her er et ubetinget stort talent, som vil markere seg både her hjemme og ute i verden.
Hvorfor? Det er på en måte en innadvendt verden hun skildrer. Noe drømmeaktig. På en måte noe uvirkelig. Men når hun dykker inn i en forgangen tid når hun en tilskuer som fornemmer noe dypt og positivt for seg.
Det har også andre kunstnere gjort. Werp`s Glassrom med en Viktoriansk atmosfære får meg til å tenke på en svensk kunstner jeg så på Galleri F 15 for flere år siden med merkelige verandaer og stue i schweitzer-stil fylt med spindelvev over møbler og gardiner. Det samme følte jeg hos svensken Roy Friberg på Solli Brug for noen år tilbake.
Så det er ikke helt nytt det Werp viser. Men det som gjør henne annerledes og mer originalt, er hennes bruk av farver og det stofflige. Hun bruker foto og får det interegrert i en personelig form.For å skape de koloristiske og symbolske dybdene bruker hun lag av kullstift, maling, tempera, aske, marmorstøv, metallstøv og kjemikalier. Og i flere verk en slags krakkelering som forsterker følelsen av fortid. Men likevel tilstedeværelse. Jeg tenker på de to parkbenkene. Det har sittet noen der før.
Med brunfargen inngår hun en fornemmelse av gamle gulnede fotos. Det er brunt og blått som er de dominerende. Balansen mellom disse får hun til i Reminssens I; et fascinerende under vann bilde. I brunnyanser skaper hun til rare stemningar i Port og Beskyttelse II, en slags Madonna erkjennelse.
I det innerste rommet er det en del kvinnemotiver i mindre formater. Jeg fornemmer noe gammel Hollandsk, noe Vermeersk, særlig i nr.30 og 33. Her får Werp til noe spesielt i farge og lys. Litografiet er også blitt en kunstnerisk utfordring. En rar atmosfære ligger i Lengselens kapell.
Man kan muligens hevde at det ligger mye effekter i bruken av de mange stoffelige tilskudd i billedflaten. Det forstyrrer ikke min oppfatning av Werp`s kunstneriske status.
Utstillingen varer til 12. september.
Anmeldt av Per Christensen
