Female & Green touch på F15

Galleri F15
«Endring og stillstand
– hagen som materiale og motiv i kunsten»
Div. kunstnere
Varer til 13. juni

Historisk interessant dokumentasjon, et velsnekret strategisk notat til F15s fremtidskrønike og samtidskunstutstilling med hagen som tema. Men lar vi oss trollbinde? Svar: Tja.
La meg forklare.
Ideen bak den ferske utstillingen på Galleri F15 er mangefasettert og har et stort potensial. Kurator Siv Hofsvang har delt utstillingen inn i bolker som utgjør beslektede problemstillinger.
Disse utgjør felter som Mennesket og hagen, Hagen sett med hageeierens øyne, Den offentlige hagen, Den private hagen, Hagen for folk som bor i drabantby, Den historiske hagen, bare for å nevne de viktigste.
Særlig er det nedlagt stort arbeide i den sistnevnte delen, der kurator har funnet frem kildemateriale til de førende innen hagekunst i norsk hage- og arkitekturhistorie, steder som Rød hovedgård, Tøyen hovedgård den senere botaniske hage, Hafslund hovedgård, og selvsagt Alby hovedgård.

Her får vi tilgang til en historie om store investeringer, hageplanlegging og hagen som statussymbol. Hovsang har latt moderne stemmer videreføre ideen om hagen som statussymbol, der særlig Ingrid Book og Carina Hedéns video om den muntre karpedamhageeieren er et godt eksempel som viser hagebruks finansielle og samtidig arbeidskrevende sider.

To eksempler er det også på kunstnere som har aktivt gått inn for å gi hager til dem som i utgangspunktet ikke var klar for det, Marte Aas med sin beplantning av en annens hage (!) og Christian Bermudez med et prosjekt der han sendte frø for å inspirere folk til å beplante sine balkonghager.
Men for meg oppsto visse problemer. Kunstverkenes kunstentitet er kanskje litt vel kontekstavhengige, særlig reagerte jeg på det i forhold til karpedamhageeieren.
Det er likeså en klar men ikke statert kvinneprofil utstillingen, der man nesten sitter igjen med noe litt gammeldags Viktoriansk under lesningen av den.
Det handler om aristokratisk og stillestående tid, tid man på 1800-tallet som kvinne brukte til å tegne – ja nettopp – blomster og hageskisser, mens man ventet på Mr. Darcy.
Taktilitet og det personlige (Anne Berntsen), byens botaniske lungeparker (Jørund Aase Falkenberg), differensierer denne følelsen litt, men den historiske tilbakeskuen og vekten dette materialet har, der både Alby og Botanisk hage i Oslo – begge steder assosiert til historisk ekspansjon og innsamling av orientalistiske raritetskabinetter, fremprovoserer følelsen av forgangenhet rundt prosjektet.
Nå er jo selvsagt faren der for at det vi i dag kaller «Viktoriansk» i virkeligheten uttrykker nettopp Det evige, det stedet der tiden har stoppet og vi bare har lyst å være.
Akkurat som i hagen.