Fyller kunsthallen med drøm, skjønnhet og italiensk TV

– Jeg har alltid ønsket meg en slik bil, sier islandske Helgi Thórsson. Han har innredet hele resepsjonen i Momentum Kunsthall med en rekke gjenstander: En bil innredet som en "hippie-van" med lettkledde damer på panseret, et lykkehjul, og bevere med lampeskjermer på hodet, for å nevne noe.
– Bilen er en gammel drøm. Men den har også praktiske årsaker, det var dyrt å få sendt arbeidene ned hit med båt, sier den islandske kunstneren, som forteller at han pleier å legge en løs plan for sitt arbeid, og så la tilfeldighetene få spillerom. Han kjørte bilen fra Reykjavik med gipsdamene i baksetet, og parkerte den i Momentum kunsthall.
Ideen til installasjonen fikk han da han så utstillingslokalene.
– Jeg hadde ventet meg et hvitt rom. Da jeg så dette, bestemte jeg meg for å skape den samme stemningen som i italienske TV-show. Med lykkehjul, biler og damer. Jeg har alltid likt de programmene, selv om jeg ikke helt forstår hva de handler om, sier kunstneren, som har laget mange av verkene i Moss.

Skjønnhet

Publikum i kunsthallen må ha øyne og ører med seg både i hallens to etasjer, utendørs og i trapperommet. God tid bør man også ha, siden mange arbeider er videoer. Totalt stiller 31 kunstnere og kunstnergrupper ut.
En av dem er finske Salla Tykkä. Koblingen mellom hvithet, skjønnhet og godhet er tema i hennes arbeid. I filmen "Victoria" viser hun blomstringen til kjempevannliljen Victoria Cruziana. Blomsten blomstrer kun i to døgn, og bare om natten. Salla Tykkä filmet den i to netter.
– Helt fra jeg var liten har denne blomsten stått for meg som ekstrem skjønnhet og godhet. Men blomsten er også et symbol på kolonitiden. Den ble importert fra Amazonas og oppkalt etter dronning Victoria. Så skjønne ting er ikke bare gode, sier Tykkä.

Geometri

I samme rom viser norske Josefine Lyche to arbeider. Hun omtaler gjerne sin kunst som glam-minimalisme, og kombinerer rene geometriske former med glitter og krystaller.
I annen etasje har Liv Bugge bygget en rituell, offerplasslignende innhegning rundt sin videoinstallasjon.
– Jeg syns ofte videoene trenger en arkitektur, sier kunstneren. Arbeidet hennes befinner seg i grenselandet mellom drøm og virkelighet.
– Videoen framstiller en samtale mellom meg og faren min, som foregår via en kongolesisk dyretolk. Jeg stiller faren min flere eksistensielle spørsmål. Men jeg får aldri noen direkte svar, sier Liv Bugge.
Kurator Stina Högkvist er fornøyd med utstillingen.
– Dette er blitt enda bedre enn vi tenkte oss, sier hun.



Maks fem linjer! lksdj jkl sfd ldsklsjs jdslksjk

Publisert fredag 28. august 2009 kl. 00:00.
Sist oppdatert fredag 28. august 2009 kl. 00:00.