Gode kontraster i ny kollektivutstiling

Å være kunster og høyrehendt er ikke noe særlig gunstig når høyrehånden er brukket. Men når siste finish på verket står igjen, og du ikke har noe valg, må man ta fram gamle kunster.

– På kunstskolen skulle de ha oss til å bruke venstrearmen, noe jeg ikke har gjort siden jeg gikk der. Men i godt samarbeid med begge hender gikk det fint, sier Mari Astrup og smiler.

Hun er en av fire kunstnere som nå stiller ut på Galleri Henrik Gerner. Astrup har tegnet hele livet, men begynte ikke på kunstskolen før i 2007.

– Jeg mistet søsteren min og da fant jeg ut at nå er jeg nødt til å gjøre det jeg alltid har hatt lyst til. Livet er for skjørt til ikke å gjøre det, sier hun.

Nå er hun kunstner på heltid og henter inspirasjon i relasjoner og sosialt samvær med familie og venner.

– Når man mister noen man er glad i, merker man hva som virkelig betyr noe. Derfor maler jeg hyggelige lag, som kan være både ditt og mitt, sier Astrup.

Jeg bruker som oftest uvanlige motiver som kanskje ikke ser ut til å ha noen verdi, men som får det i bildet

Fotorealisme

I 17 år har Shahram Takhsha jobbet som kunstner. I begynnelsen malte han persiske malerier i hjemlandet sitt. I 2001 begynte han på Oslo kunstfagskole og har siden den gang malt stilleben.

– Fotorealisme fascinerte meg og siden den gang har jeg brukt denne metoden med en liten vri. Jeg bruker som oftest uvanlige motiver som kanskje ikke ser ut til å ha noen verdi, men som får det i bildet, sier Takhsha.

Men de siste månedene i 2011 fikk kunstneren et nytt interessefelt innen kunstens teknikker.
– Jeg fikk en følelse rundt det og synes det var veldig gøy, sier han.

Maleriene forteller han at er gamle bilder og ideer han kommer på. Dusere farger og i en helt annen størrelse enn de andre han stiller ut.
– Nå tror jeg det er der jeg kommer til å være en stund, sier han.

Serier

I atelieret til Synnøve Persen får bildene en dialog og kan påvirke hverandre. Det har resultert i en serie på foreløpig seks malerier. Persen maler abstrakte, nonfigurative bilder i lyse farger.

Fargeskalaene, som kun består i et utvalg av fire-fem, synes hun er spennende å jobbe med.
– Jeg utvikler stadig nye farger og liker at de skinner gjennom på lerretet. For meg er det farge og komposisjon som er viktigst og underveis vet jeg sjelden hvor bildet tar meg, sier hun.

– Hvordan vet du at et maleri hører med i en serie?
– Det vet jeg aldri før det står der. Men bildene påvirker ofte hverandre i atelieret og da ser jeg det i sluttfasen, sier hun.

Farger

Nicholas O’Leary er en ung arkitekt fra New Zealand som har malt siden han var 16 år. O’Leary har vært innom de fleste kunstmetodene, men er mest fascinert av oljemaling. Kunstneren utvikler en stil for hver bilde og ideen bak er ofte kompleks. Skissene bygger han gjerne som puslespill og fargene er svært viktig for han. O’Leary bor nå i Bergen og jobber for et arkitektfirma, men har hele tiden klart å holde på hobbyen ved siden av.