Gino Scarpa viser en rekke malerier av favorittgudinnen sin på Galleri Varden fra i ettermiddag.

- Har sett nok nakne damer

– Idunn gikk til sengs med alle gudene. Hun var den virkelige kjærlighetsgudinnen, smiler Gino Scarpa.

I dag åpner han utstilling på Galleri Varden, med langbente, hofteløse (!) og fristende kvinner som gjennomgangstema.
Og selv om Gino sier at det han vil uttrykke henger på veggene, så prater han vennlig og livlig i vei om både den ene og den andre og den tredje kvinnen mens han tar Moss Avis rundt og viser sine nærmere 70 flotte utstillingsarbeider innen grafikk, oljemaleri, akvareller, blandingsarbeider og skulpturer.

Verdens beste

Aller først ønsker han imidlertid velkommen til verdens beste utstilling.
– Og det er ikke mine arbeider som gjør dette til verdens beste. Det er Galleri Varden. De fleste gallerier er anonyme, men her på Galleri Varden er det lange, hvite vegger, slik folk har hjemme. Og så har galleriet en helt fabelaktig utsikt. Vakrere enn kunstverkene, erklærer Scarpa.
Sprek. Venetianeren runder 85 år i høst, men er fortsatt høyst oppegående.
– Hver vinter står jeg på slalåm i en måned i Alpene, i Syd-Tyrol. Jeg har allerede bestilt turen for denne vinteren. Jeg var fjellfører og sjef for redningstjenesten i de områdene da jeg var ung, forteller Gino.
– Og mens du vandret omkring i fjellene drømte du om alle disse vakre kvinnene i kunsten din?
– Ja! fastslår Gino uanfektet.

Evig ung med epler

– Min favorittgudinne er Idunn. Hun går igjen i mange av bildene mine. Hun delte ut epler som holdt gudene unge i all evighet. Og selv om Frøya regnes for å være kjærlighetsgudinnen, så var Idunn den virkelige kjærlighetsgudinnen, mener Scarpa, og begrunner det med ordene som denne artikkelen innledes med.
– Du har fått smake på Idunns epler, du også...?
– He-he, ja, hjemme på Årvoll i Oslo har vi masse epler. Vi har 11 epletrær. Det er et mareritt å plukke, smiler Gino, før han tar oss med videre rundt og sier det som det er:
– Det beste jeg vet er kvinnekroppen. Uten klær!

Amadris

Blant kvinnene han viser er amadris, greske skogsnymfer som kan skifte mellom å være kvinner og trær.
– De lever så lenge treet lever. 4–500 år. Og de er unge og vakre helt til de dør. Og her er Anitra som danser for Peer Gynt. Og dette er fra Venezia, hvor forelskete par sto under søylene og kysset. Jeg husker at det var så mange forelskete par at kjæresten min og jeg ikke fant en ledig plass. Og se her, her har jeg malt en vinhøstgudinne. Jeg husker den gangen broren min og jeg tråkket druer om høsten og druene eksploderte mellom tærne. Og her er en valkyrie. Og dette er Gyda, som ikke ville gi seg hen før Harald Hårfagre hadde samlet Norge til et rike. Og her inne henger Veronica Franco en poetesse og kurtise som bodde i Venezia for 4–500 år siden. Mens dette er kona til Papageno fra Mozarts Tryllefløyten.

Har sett nok nakne kvinner

– Og her er en skulptur av en kvinnelig satyr, datteren til guden Pan. Det er det eneste arbeidet hvor min kone har vært modell, røper Scarpa.
– Hvor får du alle dine veldreide modeller fra?
– Jeg behøver ikke modeller. Jeg har sett så mange nakne kvinner. Og jeg må ikke forstyrres av naturen når jeg arbeider...

 
()