BIENNALEÅPNING Kurator Marianne Zamecznik og kulturminister Anniken Huitfeldt under åpningen av årets biennale. (Foto Torgeir Snilsberg)

Labyrintiske fulltreffere i kunsthallen

«Dette er ikke en labyrint!» Det hadde vært fristende å omskrive Magritte’s kjente ordlek i møtet med storsatsingen ved årets biennale i Moss.
Arnt Fredheim
Publisert 20.06.2011 kl 12:29 Oppdatert 20.06.2011 kl 12:44

Tips en venn på e-post:



Med store ressurser og hjelp fra mange lokale hjelpere har interiøret blitt totalforvandlet til en labyrint av separate utstillingsrom, der man ikke vet hva som kommer rundt neste hjørne.
Det er selvsagt klare referanser til Daedalos’ berømte labyrint på Kreta som han ifølge mytologien bygget for Kong Minos som oppholdssted for den grusomme Minotauren, dronning Pasifaes avkom med en okse.

Del på Facebook

Og forvandlingen av kunsthallene funker utmerket!
Særlig fordi det er mange svært interessante enkeltverker å finne i utstillingen.
Disse dekker en rekke sjangere innen samtidskunsten, de aller fleste post-konseptuelle i sitt vesen, dvs de tar utgangspunkt i et konsept (det være diskusjon om hva som er virkelig i forhold til Heisenbergs sannsynlighetsberegning (Botarelli), refleksiv regressjon til fortidige hendelser som sprengingen av vannstoffbomben eller mordet på Kennedy (Connor’s Crossroads), loop-diskusjon omkring når kritikk selv blir gjenstand for analytisk kritikk (Larics Versions)), uten at konseptet nødvendigvis materialiseres gjennom bruk av klassiske kunstarter som maleri, skulptur, grafikk eller tegning.

Alle typer teknologi er anvendt i formidlingen av innholdet, som dersom vi skal ta utstillingstittelen alvorlig, handler om det å tenke seg at man var akkurat her (eller der) i dette øyeblikk (Imagine being here now).

Bruker vi tittelen som styrespake gjennom utstillingen kan det lette lesningen av verker som f.eks. Hamza Halloubis Untitled, der en videoskjerm bare viser ordene: He was incapable of keeping an image of beauty in his memory, not even in the moment of its presence eller Maria Miesenbergers gripende svart/hvitt-fotografier, der de som er døde og slik del av erindringen er markert som svarte silhuetter i tilsynelatende alminnelige familiefotografier.

Idet man begynner å tenke på dem som kunne ha vært i bildene, har man allerede begynt reisen inn i erindringen og de immaginære virkeligheters verden.

En avansert versjon av dette idekomplekseet finnes i det jeg oppfatter som et hovedverk i utstillingen, nemlig sjakkmesteren Paolo Botarellis Chess Cube Project.
I dette kunstverket ses to gjenbygde kasser med installasjoner som nå ikke er tilgjengelig lengre, men kun dokumentert med maleri og fotografi utenfor kassene. Vi som betraktere må ta til takke med ideen om installasjonen inne kassen, men får altså ikke tilgang til den og står slik utenfor et rom vi ønsker å komme inn i, imagine being there now.

Verkets kompleksitet kan vi ikke komme inn på her, men verket gir mening både i forhold til utstillings hovedkonsept og i samspill med de øvrige verkene der slike tenkte relasjoner dukker opp hver labyrinten åpner for en ny sving.

Andre høydepunkter jeg vil trekke frem er Mandla Reuters Fountain og Elina Brotherus’ Artists at work. Dette er virkelig vel verdt å få med seg. Og jeg vil gjøre Fiete Stoltes tittelord til mine: Don’t sleep yet!
Forøvrig en annen perle av et kunstverk for dem som begynner ferden ned mot Momentum-hallen med å tenke seg dit først.

Les også: Momentumbiennalen åpnet

På forsiden nå


...

Husk å vrake bilen før nyttår

Har du en bil du skal kvitte deg med, er det greit å få den vraket før årsskiftet. Det kan du spare flere tusen kroner på.

Snø og is stoppet flytrafikken

Alle avganger fra Moss Lufthavn Rygge ble forsinket torsdag morgen og formiddag.