Litt høytsvevende fra Kallentoft

Kallentoft skriver fremdeles langt. Og i Vårlik blir det litt for langt ettersom han ikke klarer å holde på spenningen i alle de nesten 500 sidene.

Del på Facebook

Malin Fors er tørrlagt, men sliter fremdeles med alkoholsuget. Heldigvis gir politijobben henne nok å tenke på.
En bombe har eksplodert utenfor en bank i Linköping. To barn er sprengt i biter. Moren deres ligger hardt skadd på sykehuset.
Har terroren kommet til Sverige for alvor? Eller er dette en bombe som er ment for nettopp denne utsatte familien?

Fors og hennes kollegaer står mer eller mindre uten spor og uten motiv i denne uvanlige saken.
Kallentoft har også utstyrt Fors med en sjette sans.
Hun både ser og hører de to døde barna som svever som engler rundt Fors.
Dette er et grep som blir litt kunstig. Det som Kallentoft behersker, er å dykke ned i Fors sitt indre. Hennes privatliv skal nemlig få seg nok en trøkk i denne mursteinen.

Kallentoft evner fremdeles å underholde, men med «Vårlik» blir det bokstavelig talt litt for høytsvevende til å bli fengslende i alle de 500 sidene.