Lørdag åpner den 37. tendenser på Galleri F15

– Håndverk er et språk som kan erobres av alle, men nå er dette språket i ferd med å forsvinne, sier kunstneren Erlend Leirdal.
Han er en av kunstnerne som stiller ut på Tendenser 2010, som åpner lørdag på Galleri F15.

Erlend Leirdal presenterer den fiktive bedriften «After Oil Furniture Development Company». Firmaet hører hjemme i en tenkt, dyster fremtid hvor vi ikke lenger har tilgang på olje og plast.
Bedriften snekrer møbler, lamper og andre nødvendige gjenstander av europaller.

– Når oljen tar slutt har vi ikke lenger verken råd eller mulighet til å kjøpe alt vi trenger. Samtidig har vi en befolkning som stort sett bor i byer. Paller er urban rekved. Det er et forferdelig materiale, og målet mitt har vært å gjøre det om til noe fint, smiler kunstneren.
Han har gitt produktene Ikeainspirerte navn som «Ammerud» og «Vardø Leisure».
Leirdals arbeider er en kommentar til konsumsamfunnet.
– Det er skummelt med et samfunn som ikke kan produsere noen ting selv. Det er viktig å ta vare på det språket som håndverket er. Det er sørgelig nedprioritert i skolen, sier Leirdal.

Gjenkjennelig

Årets Tendenser er den 37. i rekken av mønstringer av nordisk kunsthåndverk på Galleri F15. Årets utstillingen har fått tittelen «Craft Revisited», og kurator er Knut Astrup Bull.

Han har ønsket å vise hvordan dagens kunsthåndverkere jobber.
– De jobber konseptuelt, og noen mener at det betyr at de nærmer seg billedkunst. Jeg ønsker å vise hvordan disse kunstnerne jobber konseptuelt med kunsthåndverk, sier Astrup Bull, som er avdelingsleder ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum i Trondheim.

Mange av kunstnerne viser objekter som minner om gjenkjennelige ting, men som ikke dermed er funksjonelle. Blant dem er svenske Kjell Rylander, som med sitt «Portrett av det anonyme» nærmest plukker fra hverandre hverdagslige, anonyme gjenstander.

– På en stille, poetisk og underfundig måte kompliserer han bruksgjenstandene, slik at vi blir nødt til å tenke over dem, sier Astrup Bull.

Porselensfeber

Irene Nordli viser verket «Porselensfeber», hvor hun bruker tradisjonelle nips og porselensfigurer som råmateriale, og setter dem sammen på måter som gjør dem absurde.

– Disse nipsfigurene har ikke den høyeste statusen. Jeg synes det er et godt utgangspunkt å starte med noe som folk ikke har så høye forventninger til og kanskje fordommer mot, sier Nordlie, som setter svaner, venusfigurer og rokokkokvinner inn i nye sammenhenger.

– Porselen har lenge vært sett på som noe rent og vakkert. Jeg forsøker å dra dem mot det mer uskjønne og ubehagelige, feberaktige, sier kunstneren. Hun bruker mye humor, men undersøker også skjønnhetsbegrepet.

– Det vakre er et fyord i kunsten. Modernismen gikk bort fra det skjønne. Men kunsthåndverket har aldri forkastet det vakre, sier Knut Astrup Bull.