Mesterlig om skyld og tilgivelse

Etter thrilleren «Det siste barnet»(2010) fikk verden for alvor øynene opp for denne amerikanske forfatteren som ikke bare løser drapsgåter i sine kriminalromaner, men som også på mesterlig vis evner å skildre familier og deres kamp for å holde sammen.

Del på Facebook

Denne gang er det kjernefamilien som har raknet. Det begynner med et selvmord.
Som ren krim, er det noen småmomenter som irriterer., men det gjør ikke så mye. For Hart behersker kunsten med å spinne relasjonsnett rundt karakterene sine. Det er mesterlig, sårt og det løfter boka opp til eliteserien og vel så det.

Hovedpersonen Adam Chase har vokst opp med mor og far i rikdom og velstand på en storgård. Men etter morens tragiske selvmord, rakner det for unggutten Adam, som siden havner på kant med loven rett som det er. Men han er aldri noen drapsmann. Han blir da også frikjent for drapet på en medstudent, selv om hans stemor hevder han er skyldig.

Hart gjør på snedig vis Adam til etterforskeren i denne saken. Fem år etter at han ble frikjent for drapet og tvunget fra byen, vender han nemlig tilbake og oppdager at nesten alle i hans gamle omgangskrets har hemmeligheter. Og det går selvsagt kort tid før han selv mistenkes for nye overfall og drap.

Men Chase er overbevist om at sannheten skal komme for en dag
Hart serverer en overraskende og troverdig slutt, men det skurrer litt når han lar Adams kjæreste, politikvinnen Robin, få jobbe så mye med saken uten at verken hun eller sjefen hennes har innvendinger. Men alt i alt; en strålende leseropplevelse som kan anbefales på det sterkeste.