Mørkt, tragisk og drivende

Dette er fortellingen om Piki, byens cooleste lesbe, fortalt av hennes navnløse kjæreste. «Hun hadde ligget med femogfemti kvinner før meg og stjålet biler og dealet speed. (…) Og den millimeterkorte piggsveisen hennes så ut som den ville kile akkurat passe mellom lårene. Hun var den jeg hadde lett etter.»

Kjærlighetshistorien mellom de to kvinnene er mørk og romantisk, men mest tragisk. I et drivende språk som ikke slutter å overraske, raser det av gårde, etter hvert i gal retning.

For å tjene til livets opphold starter de to kvinnene en bisarr telesextjeneste hvor de selger brukt undertøy. Fortelleren bruker undertøyet, og Piki tar seg av pratingen, for hun har en stemme som «drakk mørk kakao og spiste mandler».

Den surrealistiske salgsgeskjeften er blant flere mer eller mindre destruktive ingredienser i livet til disse menneskene som lever livet sitt nærmest på utsiden av samfunnet. Og gradvis driver det utfor bakke.

For Piki har lenge greid å skjule sin lammende panikkangst for kjæresten, men hun mister mer og mer grepet. Snart handler alt om den invalidiserende angsten, samtidig som motsetningene tilspisser seg mellom fortelleren, Piki og hennes ekskjæreste og hjelper Bossa. Det får store konsekvenser for alle.

Det er tett mellom høydepunktene, og den triste historien er full av poesi og galgenhumor. Som når jegfortelleren forteller at hun og Piki helst unngår å gå ut om dagen sommerstid.
«Hete passet oss ikke, for legemidlene vi gikk på ga oss kraftig svette, og det rant så mye av oss at vi ville ha vekket urimelig oppmerksomhet om vi hadde gått ut.»