Mossespritens betydning endelig i bokform

Nå er betydningen av spriten for Moss som industrisamfunn, på godt og vondt, samlet mellom to permer. Akkurat i tide til juleribba.

Forhåndssalg

Oppdragsgiveren er Morsa 1833 Venneforening, som har laget et førsteopplag på 1.500 bøker hvorav 700 allerede er bestilt av bokkjeden Libris.
– Utfordringen, men også det spennende, har vært å fortelle historien om brennevinet i Moss fra begge sider. Fordi samtidig som at produsentene tjente seg sine formuer, gikk andre familier til grunne i alkoholen, sier Per Edfeldt, som sammen med journalist Finn Saugestad har satt sammen historien om livets vann i Moss.

Industrivekst

For Edfeldt var det heller aldri snakk om å skrive en festlig bok om akevitten. For ham var det historikken, den positive og negative, fra spriten gjorde sitt inntog i fylket på slutten av 1500-tallet til den eksplosive veksten av spritbrenningen fra 1816.
– Moss var en sliten by, med en industri på hell av forskjellige årsaker. Arbeidsledigheten var høy. Så kommer brennevinsproduksjonen og på toppet ble det brygget 2,5 millioner liter i året, forteller Edfeldt om den flytende industrien.
Med 79 utsalgssteder hvor en målgruppe på om lag 3.000 sjeler kunne kjøpe sin sorgslukker, er det også en del av historien at mossingene drakk mer enn sin del.
– Moss er bygd på sprit, alkoholisme og barnearbeid og at det gjorde at byen ble en stor industriby da spritproduksjonen begynte å forsvinne etter bybrannene på slutten av 1850-tallet, sier Edfeldt.

Fornøyde

Venneforeningen er strålende fornøyd med arbeidet som er gjort og den historien som fortelles i boka om hvordan Moss har blitt den byen den er. Både navn som Gudes gate og Henrik Gerners gate fremstår i et nytt lys.