Oppfølger uten snert

Den første krimboken «Vi dør så sakte» kom i 2010, nå er «De som arver jorden» på plass i bokhyllene.

Det var en lunken anmeldelse jeg hadde av Eliassens krimdebut, men det lå et potensial til å skape en god serie i bunn – og jeg hadde et håp om at Eliassen virkelig skulle få det fram i oppfølgeren. Det håpet er borte nå.

Del på Facebook

«Den som arver jorden» er rett og slett ikke spennende i det hele tatt. På bokomslaget står det at denne boken skal være en rå og usminket krimhistorie fra Oslos bakgater, det stemmer ikke.

Hovedpersonen Sean ble skutt i forrige bok og er nå sykmeldt. Likevel fortsetter han å oppsøke byen underverden. Han får en sak under bordet hvor han skal se nærmere på en sak hvor Issais Haile Franzen har blitt funnet hengt i en leilighet som han deler med en kamerat. Stemmer det at gutten gikk selvmord?

Mye av boken handler faktisk om Seans mor som flytter fra sin mann og inn til Sean. Hun har funnet seg en elsker, men benytter altså muligheten til å varte opp for sin sønn. En altfor stor del av boken brukes til dette familiedramaet og i forrige bok fikk vi mer enn nok informasjon om farens voldelige tendenser mot Sean. Denne informasjonen fortsetter nå.

Nei, Ruben Eliassen har ikke klart å ta steget i riktig retning og serverer en krim som det bare er godt å bli ferdig med …. Eliassen har i hvert fall ikke klart å knekke krimkoden!