Piratene tar gullet

Når begge bandene lanserer nye album nesten samtidig blir dette ekstra påfallende. Her balanserer de begge så nær plagiatgrensen som det overhodet er mulig å komme. Det finnes knapt nok et eneste spor på noen av albumene hvor man ikke kan si at en linje – eller flere – er rappet.

Kapteinen åpner selv med en Beach Boys-pastisj i «Is», mens «Redd» går i Nirvana-gata og «Trimme» har mer enn skjegget til felles med ZZ Top – for å nevne noen av referansene.

Når det er sagt så er det også på sin plass å gi honnør til Skjærbekk, Lindberg og Heiberg for å ha kommet opp med et album som faktisk funker for både store og små.

La gå at det til tider kan bli vel forutsigbart, men både idémessig og på produksjonssiden overbeviser trioen og deres musikalske mannskap.

Duetten mellom Skjærbekk og Vibeke Saugestad – «Rødflette» – er for eksempel et høydepunkt i Nick Cave/Kylie Minogue-tradisjonen.

Kanskje har man brukt opp ideene på sjørøverplata, for når det kommer til Dusty Cowshits nyeste epos er det langt mellom høydepunktene. Der hvor cowboyene tidligere har valgt å tolke andres låter, gjør de nå sine «egne».

På begge albumene er det lite å utsette på selve håndverket. Dusty lyder som de skal; taktfast koffertdunking i bunnen, mens det knitrer i diverse strengeinstrumenter og hyler i blåsere på toppen.

En formel som har fungert i en årrekke på scenen, men som kanskje ikke er like vellykket på plate. Når de i tillegg knapt nok klarer å komme opp med én eneste original idé, er vi nesten, men bare nesten, fristet til å la albumtittelen oppsummere det hele.

Kaptein Rødskjegg får terningkast 5.

Dusty Cowshit får terningkast 3.