"Månerock"
Det er betryggende å høre at fremtiden for lokal og muligens norsk rock ikke vil ha et rekrutteringsproblem.
Den krystallklare stemmen til Malene Markussen og sporet Unknown åpner den andre Månerock-utgivelsen. Beviset på at Vestby faktisk er i besittelse av et særdeles oppgående musikkmiljø, som fortjener å bli løftet opp fra de ukjentes dal.
Produksjonen, som var begrenset til 5 timer studiotid per band, bærer på ingen måte preg av det. Heller motsatt, det har en råhet og upolert tone over seg som presenterer bandene på en ærligere måte enn hva et sønderprodusert album ville gjort.
Selvfølgelig skal man her være yderst forsiktig med å trekke frem enkeltstående band, med fare for å tråkke på tær, hvilket det er ganske så mange av med 17 forskjellige band. Riktignok med gjesteopptredener og medlemmer fra andre band.
Men, at Premacy spiller fandenivoldsk frisk postgrunge som så absolutt fenger, og at Tidalwoe fortjener ære for å faktisk være lyttervennlig Mr. Bungle`sk er bare to eksempler på at det er mye gjevt her. Variasjonen er også applausverdig, når du kan gå fra trivelig pop-rock signert Evan`s Day, ska fra The Hausfraus til norskspråklig boogie-blues fra Gjengangerne.
Og når Soundborne runder av Månerock Vol. 2 med Unreal (signert Stian Dahl fra Premacy) som bringer frem minner om tidlig Metallica, så er det definitivt godt nok og samtidig betryggende å vite at det ikke ser så dårlig ut for norsk rock likevel.
