Terningkast 5

Praktfullt fra låven

Nok en gang har pianisten Einar Steen-Nøkleberg åpnet sitt hjem på Søndre Strøm gård i Våler for publikum og arrangert «Låvekonsert», den tredje i rekken på like mange år.

Søndre Strøm gård

Konsert med Solveig Kringlebotn, Tine Ting Helseth, Ole Bøhn, Svein Carlsen, Våler sangkor, Våler stildansgruppe, Einar Steen-Nøkleberg ved pianoet.

Salen var, som tidligere år, fullsatt. Arrangementet, som i kraft av sin originalitet og sitt innhold, mer og mer befester seg som en kulturbegivenhet i vårt distrikt, vil i år utvides med en konsert for barn. Dette også etter et initiativ fra verten selv, Einar Steen-Nøkleberg.

Del på Facebook

Ikke rart at ordføreren, som selv var tilstede ved arrangementet, ønsket å fastslå at nå var dette å betrakte som en tradisjon. Slik kultursatsing skaper jo flott oppmerksomhet og stedstilhørighet og kan raskt utvikle seg til å bli en spydspiss i det generelle kulturarbeidet.

Når man i tillegg har en slik generøs, kunstnerisk personlighet som Einar Steen-Nøkleberg med på laget, blir det vel ikke annet enn vidåpent i alle retninger både menneskelig og kunstnerisk!

Slik fortonet det seg i alle fall, for inn toget verdensstjerner side om side med flotte lokale helter. Festlig og nærmest uvirkelig på samme tid. Og foran sto verten selv og trakterte portåpneren og tangentene om hverandre, smilende og tilfreds med sin alternative låvedrift. Nærmere en «låvesong» kan man vel ikke komme...!

Tradisjonsmusikk åpnet det hele

Moss Spellemannskompani, med 2 bronsemedaljer fra NM på sitt bryst, ga oss kystnære assosiasjoner med sitt finslepne spill, under Otto Kiss sin ledelse. På solo trekkspill utmerket senere også hans kone seg, Heidi Olsen Kiss.

Deretter velvalgte ord fra lederen av Sparebank 1 i Våler, som støttet arrangementet sammen med kommunen. At det deretter ble proklamert en programendring av Steen-Nøkleberg selv, skyldtes at han hadde glemt noen noter på flygelet hjemme i Oslo. Men nye noter var underveis. Våler Sangkor måtte bare rykke litt frem i køen. Dette skulle ordne seg.

Han satte seg så ned og ga oss det første av de 18 klaverstykkene (!) han medvirket i gjennom kvelden, en fin versjon av «Ave Maria» av Bach. Dermed var det klart for ny portåpning, og inn strømmet Våler Sangkor med sine kortrapper. «Klinga mina klockor» fra deres avdeling, ble en særlig fin opplevelse. Dirigent var Anna A. Kubberød.

Så var det duket for konsertens store stjerne, Solveig Kringlebotn. Låvescenen i Våler ble med ett omskapt til et lokalt Metropolitan gjennom hennes entré. For hvilket sanglig glitter var det ikke vi fikk servert!

Det lyste av henne, av hver bevegelse, av hver tone. Hun er så fullstendig i ett med det hun leverer. Kontrollen og innlevelsen synes å være total. Utsøkt norsk musikk utgjorde hennes første avdeling. «Solveigs sang» var tindrende vakker. «Søvnen» av Kjerulf er noe av det flotteste av romansekunst fra denne komponistens hånd, lekkert fremført. Så fikk vi forførende og lokkende toner til slutt i «Aagots Fjeldsang» av W. Thrane.

Ny stjerne entret deretter podiet

Moss sin betydelige bass-sanger Svein Carlsen sang malmfullt og bevegende «Old Man River».
Avslutningen av 1.avdeling bød på 3 perler fra øverste hylle, to av dem signert Grieg. Steen-Nøkleberg hentet frem både dramatiske og eteriske dimensjoner i Griegs store «Ballade i g-moll op. 24».

Fiolinisten Ole Bøhn spilte så «Meditasjon fra Thaïs» av Massenet. Til slutt fikk vi 1.sats fra selveste c-moll sonaten av Grieg. Sistnevnte, et stykke som særlig lot til å passe det musikalske temperamentet til fiolinisten. Stor nerve og intensitet gjennom hele fremførelsen.

Etter pausen fikk vi en stilfull åpning av «Våler stildans», selv om scenen iblant syntes noe snau. Det vil føre for langt å gå inn på alt vi så fikk høre i 2.avdeling. De ufattelige trillene til Solveig Kringlebotn i «Lascia cio pianga», samt hennes gripende tolkning av «Rusalkas sang til månen», var så slående at det likevel må nevnes.

Folkelighet og sublim, avansert kunst side om side, må være noe av ledetråden for Låvekonsertene. Det har vist seg å være en suksessformel. «Dette, ikke å skrive for hopen, har foruten sin lykke, også sine fortvilede, motløse øyeblikk», skrev Grieg etter en lunken mottagelse av «Balladen».

Musikksmaken er da også forskjellig. Einar Steen-Nøklebergs rause holdning til medmennesker og musikk har gitt variasjonen et fortrinn under låvekonsertene så langt. Slik åpnes det for at også den mer avanserte tonekunsten kan erobre nye hjerter.

 
()