Velkommen til 100-årsdag: Erik Roth Nilsen (til venstre) og Oddvar Aasen med minner fra forskjellige tider i Moss Dag blads historie.
Kjøp bildeRekker akkurat 100-års deadline
Om 100 år er allting glemt. Så ikke for Moss Dagblad.
Siste innspurt Slik så det ut i går, 26 timer og 38 minutter før deadline, tidspunktet for åpningen av utstillingen klokken 14.00 i dag.
Kjøp bilde
Svundne tider : Et mørkerom av den gamle sorten er rigget opp i forbindelse med jubileumsutstillingen.
Kjøp bildeMoss Dagblad
* Moss Dagblad kom første gang ut 10. februar 1912, under navnet Moss Socialdemokrat. Har hatt flere navn opp gjennom og het Moss Dagblad fra 1960 til den gikk inn i mars 2009.
* Avisen var i 1978 først i Østfold som morgenavis, og på slutten av 1990-tallet kom den ut som sjudagersavis, én søndag før Moss Avis.
* Utkom med siste utgave 30. mars 2009, etter at A-pressen seks dager tidligere hadde vedtatt nedleggelse.
Fredag, på dagen 100 år etter at avisen kom på gaten første gang, åpner Moss by- og industrimuseum en MD-utstilling.
Knappe tre år er gått siden Moss Dagblad utkom for siste gang. Trioen Bjørn Wisth, Oddvar Aasen og Erik Roth Nilsen ville derimot ikke la avisens historie gå over i glemmebøkene.
Allerede dagen etter at Café Brandstrup var blitt drukket knusktørr for gravøl, startet gutta arbeidet med å sikre arven som A-pressen hadde overdratt til Moss kommune:
Alle årgangene, et gedigent bilde- og filmarkiv og en rekke gjenstander.
Mimre, mimre
Bjørn Wisth er den i verden som har jobbet lengst i Moss Dagblad. I 42 år fram til avisen ble nedlagt. Og han jobber fremdeles. Om ikke i Moss Dagblad, så med Moss Dagblad. Natt til i går holdt han på så lenge så lenge at han ikke kunne være til stede da Moss Avis kom innom museet dagen før deadline.
Erik Roth Nilsen begynte som journalistlæring i Moss Dagblad i 1966 og jobbet i avisen til 1970, mens Oddvar Aasen – som tapte for Roth Nilsen i kampen om lærlingplassen i ‘66 – ble hentet til avisen 10 år senere for å være redaktør, noe han var fra 1976 til 1980.
– Mitt eneste forhold til Moss da jeg ble hentet til redaktørjobben, var et russecruise med Bastøfergen, smiler Aasen.
Storstilt
Jo da, det var andre tider i pressen tidligere. Og det vil publikum få god anledning til å fordype seg i utstillingen som skal vises i ett år.
Det har i hvert fall den nevnte trioen gjort i forarbeidet til utstillingen.
– Vi har nok mimret bort to år mens vi har sittet i vaktmesterlokalet i kjelleren under Samfunnssalen med arven etter MD, erkjenner Roth Nilsen.
Og på et tidspunkt i torsdagens mimring griper heldigvis museets Elisabeth Mysen inn:
– Fordelen med disse gutta, er at de vet hva en deadline er. Når den nærmer seg, tenner de til og får struktur og form på det de vil presentere.
– He-he, ja, har vi ingen deadline, så bare surrer vi. Sånn er pressefolk, smiler Oddvar Aasen, som sammen med arbeidskameratene takker museets Mysen og Bjørn Padøy, samt den tidligere trykkeren Finn Olaf Nilsen for verdifull hjelp.
Og, for ordens skyld, det som vises er slett ikke surr, men derimot et resultat av et solid arbeid.
Variert
Elisabeth Mysen mener at utstillingen kan oppleves på alt fra fem minutter til mange timer.
Med bilder og historier fra Moss gjennom 100 år, er det overhengende «fare» for at mossinger flest blir stående lenge og vel og mimre og dele av sine egne mosseminner når de kommer innom.
Moss Socialdemokrat ble startet for å få en sosialist inn på Stortinget. Og Carl Jenssen fikk plass på tinget – etter å ha slått daværende Moss Avis-redaktør Bjørn Kristensen.
Utstillingen på by- og industrimuseet ser spesielt på tre MD-redaktører: Arne Magnussen, Nils Gjerseth og Frank «Montanus» Berg.
