Skog, skog og atter skog

Har man noen gang tid til å fordype seg i skognaturens alle enkeltvalører, subtile stemningsskifter, hårfine og noen ganger dypt bevegende smådetaljer?

Kanskje, hvis man er heldig og fra dagligdagslogistikkens side er blitt utstyrt med en generøs tidsagenda.

«Fordypelse», er kanskje det viktigste ordet som renner i hu, i møtet med Kirsten Haabeths tegnede skoglandskaper. De virker som en blanding av ren øvelsestegning, en dokumentasjon og nesten impresjonistiske glimt inn i gran og furuskogens mystikk, bjørkeskogens hvit-og-svart-barkete skjønnhet og årstidenes ugjendrivelige fargeleker.

Stillferdig, ser jeg for meg Haabeth in situ, med tegneblokken, kun i selskap med skogenes sukking og en og annen fuglevenn, mens vinden bærer fortellingene gjennom skogkronene.
Ingen storlydet art fair-mumling, ingen gallerister med krav om produksjon før neste biennale og neste etter derigjen, nei, naturen og Haabeth, eller snarere, naturen, Haabeth og blyanten.

Galleri Hadeland har tatt en sjanse her. Dette er ikke utstillingen for folk på jakt etter action. Men dufter det bark og friluftsliv av klærne dine, om du har lytteegenskapene til en entusiastisk ornitolog og øynene til en som elsker tegninger, kun for sin egen skyld, da er Galleri Hadeland absolutt verdt et besøk.

Utstillingssjanger? Det er vanskelig å definere hvor vi skal plassere dette. Bildene henger der og taler for seg selv, med hovedtematikker som ved første øyekast kun kan være gjenkjennelig for andre enn kunstneren selv.
På hennes hjemmesider lyder fanene: I bratt terreng, Vinter, I skogens dyp, Høst, Ved vann og Ruskevær.
Og følger man utstillingen rom for rom, er det akkurat det man får.