Skriver seg inn på krimtoppen

Allerede i debuten, «Askepott», viste Ohlsson, som er utdannet statsviter og jobber som sikkerhetspolitisk analytiker ved Rikspolisstyrelsen, at hun hadde et krimtalent utenom det vanlige.

Med «Tusenfryd» blomstrer hun bokstavelig talt. Nå sitter både språk, troverdighet og driv som et skudd. Og Ohlsson videreutvikler sine politihelter og ikke minst heltinner på et imponerende sett og topper det hele med treffende kjønnskamp.

Del på Facebook

Hennes skildring og dypdykk inn i den single og høygravide etterforsker Fredrika Bergmans liv både på jobb og på hjemmebane imponerer stort ved siden av skildringen av den mildt sagt usympatiske kollegaen Peder Rydh som ser kvinner som objekter og innvandrere som fremmedelementer i Sverige.

Og så er det kriminalhistorien da. Også den er genialt fortalt. Akkurat passe forvirrende og med mange nok synsvinkler og mulige motiv. Og akkurat når man tror man har forstått det hele, har man ikke forstått noe som helst. Det handler om menneskesmugling og illegal innvandring til Sverige.

Og om den radikale og frittalende presten Jakob Ahlbin og hans kone som blir funnet døde hjemme av et vennepar på vei til middag.

Er dette virkelig et selvmord eller er det et drap knyttet til prestens meninger? Og hvor er parets eneste gjenlevende datter?

Politiet famler i blinde, men oppdager ganske snart at det er mange som har grunn til å ha hemmeligheter i kretsen rundt de to drepte.
«Tusenfryd» er blitt en drivende god krimfortelling om skyld, skam og uverdighet.