Skuespiller, dukkespiller, regissør, sanger og manusforfatter Hanne Dahle fra Son, sist sett i rollen som Becky som ble beilet til av Narvestad på NRK.

Tett på: Hanne Dahle

Hun har regissert Julestjernen på Parkteatret, og er Alfa for en hel generasjon barn. Men for øyeblikket er Hanne Dahle best kjent som Becky i Borettslaget.

Bildetekst_fet_inngang Bildetekst_maks_2_linjer

– Jeg har sluttet å røyke, skjønner du. Det er en gave til meg selv på bursdagen min. Ja, det er bare en uke siden da. Egentlig litt under en uke, sier Hanne Dahle. Bedre kjent som Becky, Alfa og Molo på NRK, og som skuespiller, dukkespiller, regissør, sanger og manusforfatter.
– Du har en mangfoldig karriere?
– Ja, men alt sammen handler om samme ting: Om å forsøke å finne et uttrykk og å kommunisere. Da jeg gjorde Alfa, var det en kjent dukkespiller som sa til meg: Nå må du bare gjøre dette, for da blir du verdens beste dukkespiller. Men jeg har egentlig aldri tenkt at jeg må velge, at jeg må rendyrke bare en uttrykksform. Jeg har holdt på med dette siden 1981, og truffet på så mange forskjellige uttrykk. Jeg syns man må være åpen, sier Hanne Dahle.

Lokal

– Skal jeg stime melk, jenter? spørres det på Gerds kafé i Son, allerede før Hanne Dahle har rukket å bestille. Skuespilleren er på hils med folk ved halvparten av bordene. Det er kort vei til det vesle kontoret hennes hvor veggene er tapetsert med plakater fra svært mange forskjellige teateroppsetninger. Her er dukketeaterscenen fra soloforestillingen "Ringer i vannet" i hennes eget Teater Krummelanke, her er dukker i alle varianter, sjokolade, en flaske portvin og matskålen til hunden Felix. Hanne flyttet til Son i 1995.
– Vi hadde en spillejobb i Son, og etterpå kunne jeg ikke glemme dette stedet. Jeg ønsker nesten jeg hadde flyttet hit enda tidligere, sier hun.

Stemninger

Det begynte allerede da hun var barn. Hun elsket å leke med stemninger.
– Jeg kunne suggerere meg inn i en stemningsboble. Og der inne er det mye deilig flukt og frustrasjon å ta tak i, smiler Hanne. For når hun skal spille en annen person, må hun gå inn i rom i seg selv som hun kanskje ikke ellers ville gått inn i.
- Det er deilig å ha et kammer å spille gæren i. Så slipper man å gå gatelangs og snakke med seg selv med rare stemmer, sier Hanne Dahle.
Hun vokste opp i Oslo, og drev med teater "i beskjedent format" gjennom hele skolegangen. Gikk på dramalinjen på Nissen videregående, og på teaterlinjen på Romerike folkehøgskole. Og deretter var det rett ut i arbeidslivet.
– Jeg startet som skuespiller og sanger i frigruppen "Symre Musikkteater". Det var fine år. Vi levde omtrent av å pante tomflasker, men drivkraften vår var at dette er livet. I mitt yrke vet man aldri hva som skjer i morgen. Men jeg vet ikke hva jeg skulle gjort for noe ellers. Jeg har jo så enorm glede av dette. Vil du ha en tyggis? Det er ikke nikotintyggegummi, altså. Man må prøve å komme tilbake dit man var før man tok den første røyken. Det er mitt mål, sier Hanne Dahle.

Kaos

Hun var ikke stort mer enn en ungdom selv da hun begynte å arrangere ungdomsteater. Det er viktig for henne at teateret skal ha en samfunnsmessig funksjon.
– Men jeg er også opptatt av at ungdommene skal fristille seg. Være åpne. Man må tørre å stå i kaos, for det er i kaoset man finner diamantene. Hvis man er på jakt etter nye uttrykk, kan man ikke bare følge oppskriften, sier Hanne Dahle. For tiden leter hun etter diamanter i Hølen, hvor hun lager et tre timers Karsten og Petra-konsept sammen med Bodil Holter, med forestilling, verksted, mat og aktiviteter på Hølen Kafé. Aller mest drømmer hun om sitt eget lille dukketeater i Son.
– Jeg er på desperat leting etter et lokale, og jeg har ikke gitt opp håpet. En gang får jeg det, sier Hanne Dahle og tygger på en tannpirker.
Det var nærmest tilfeldig at hun begynte med dukker.
– Jeg hadde ikke noe forhold til dukketeater. Jeg syntes nesten det var litt kjedelig, men det må du ikke skrive. Men så traff jeg Mona Wiig, som er en nestor i norsk dukketeatermiljø, og fikk boltre meg på loftet hennes, med alle dukkene. Og da fikk jeg smaken på å gi liv til døde ting, sier Dahle, og begynner å leke med teskjeen på bordet. Plutselig fører den en samtale med servietten.
– Disse tingene er døde. Men inne i ditt hode blir de levende, sier hun.

Borettslaget

Over en million TV-seere så på Borettslaget på NRK. Fra å være en velkjent stemme, er Hanne Dahle blitt et fjes de fleste kjenner igjen.
– Jeg syns ikke det er så stor forskjell. Jeg er kanskje heldig som bor i Son. Her vet folk hvem jeg er allikevel. Det har aldri vært behovet for å stikke meg fram som har drevet meg, sier Hanne. Hun synes ikke det er noen stor forskjell på å spille dukke og menneske.
– Men Borettslaget skulle være veldig nedpå og usminka. Jeg ville gjerne hatt parykk og stash, men det var det bare Robert som skulle ha. Serien skal være dokumentarpreget, sier Hanne, før hun innrømmer at det kanskje er litt forskjell likevel. Alle andre er jo så opptatt av dette.
– TV er et sterkt media. Jeg må si nei til ting. Man har jo et ansvar selv, man kan si nei. Det kan bli for mye av en selv også, sier Hanne.
– Hvordan i all verden var det mulig for Becky å falle for Narvestad?
– Kjærlighetens veier er urannsakelige, smiler skuespilleren.

Sang

"Freelance kulturarbeider" står det på CV-en til Hanne Dahle. Et av hennes mange prosjekter er vokaltrioen "Shaky Flats", med vinyllåter fra 50- og 60-tallet av the Pointer Sisters på repertoaret.
– Det er mitt livsprosjekt! Jeg elsker å synge. Jeg gikk på kurs hos Birgitte Grimstad og spurte om hun kunne gjøre meg om til sopran, men stemmen min er nok mer i det dype, sier Hanne Dahle og tilføyer:
– Jeg lurer jo på hva det er jeg egentlig driver med, og jeg kommer stadig tilbake til spørsmålet om hva jeg skal bli når jeg blir stor. Men så tenker jeg at det er som å kjøpe drømmehuset. Hva skal du drømme om da? Man må tenke positivt. Sånn er det jo å slutte å røyke også, smiler Hanne Dahle. n

 

På forsiden nå