Vakkert, magisk og eventyrlig Narnia

En effektiv åpningsscene tar oss rett inn i handlingen. Det er krig, og barn evakueres fra London, blant dem de fire søskene Peter, Susan, Edmund og Lucy. De blir sendt ut på landet, til den snurrige professor Kirk, som bor i et stort hus med mange rom.

Her finnes et garderobeskap, og alle som kjenner fortellingen vet at inne i garderobeskapet finnes en vidunderlig, magisk og farlig verden – kongeriket Narnia.

I første akt bygger historien seg opp på en svært vellykket måte. Det er visuelt fortryllende når Lucy for første gang går inn i klesskapet og kommer til Narnia, med minimalistisk, men vakker scenografi og isnende musikk og lys.

Det uhyggelige slippes ut i glimt når hun møter faunen Tumnus. Sceneskiftene fungerer utrolig godt, med klare kontraster: Mellom den grå, ”realistiske” krigshverdagen utenfor klesskapet og det magiske, strålende vakre, iskalde og farlige landet innenfor.

Scenografien er enkel, grafisk og poetisk. Lys, musikk og lyd understreker hele veien stemningen og magien. Det topper seg når den hvite heksa kommer på sin slede, da er dette et eventyr. All ære til kreftene innen lys, lyd, musikk og scenografi.

I andre akt flyter det litt mer ut, men slik er jo denne fortellingen; med mange og tette toppunkter, og mindre klar handling her, før det gode gradvis vinner over det onde. Men også her er høydepunktene mange, ikke minst det flotte sang- og dansenummeret der den hvite heksa og hennes gjeng virkelig får tatt ut sin heslighet i angrepet på
løven Aslan. Kampscenen er visuelt flott, vist i mørke, og det er mye flott sang.

Men det viktigste er selvfølgelig skuespillerne. Og for en gjeng! Ylva Eggum er et funn i rollen som minstejenta Lucy. Akkurat så uredd, likefram og modig som Lucy skal være, med klokkeklar stemme som aldri vakler, og med kraft og vilje som merkes til bakerste rad. Frederic Molund er et naturtalent som Edmund, full av humor og robust sjarm, selv i møtet med den hvite heksa i et av forestillingens absolutte høydepunkter.

Camilla Næsje og Thomas Aannestad gjør begge en meget solid innsats som storesøsknene Susan og Peter. Alle teaterkråkene bidrar på en fantastisk måte til å gjøre dette til en levende forestilling, fra de utrolig vakre levende trærne, til de koselige og morsomme herr og fru Bever. Alexander Gåsbakks vimsete professor Kirk må også trekkes fram, han overbeviser med både stemme, kroppsspråk og mimikk. Regissør Linn Olsen har gjort en fantastisk jobb med disse ungdommene.

Mot slutten av forestillingen har man glemt hele garderobeskapet, når de fire, nå voksne søsknene ramler ut av skapet igjen, som barn. ”Narnia – Løven, heksen og garderobeskapet” er blitt akkurat det det skal være ; en vakker, magisk eventyrfortelling.